I ravinelandskapet på Veset ligger ei gammel rik blomstereng som vi kaller Fleskebakken. Det var dit unger gikk for å plukke blåveis og marianøkkelblom i tidligere tider da unger var opptatt av sånt. Kulturminnebøndene har formidlet naturverdiene og det biologiske mangfoldet i blomsterenga ved å invitere til vandring og kurs i ljåslått.
Blomster og insekter
På Kulturminnebøndenes ravinevandringer er Fleskebakken fast stopp for å oppleve sammenhengen mellom villblomster og ville pollinerende insekter.
Blomsterenga på Veset har i dag status som slåttemark, en utvalgt naturtype vernet etter naturmangfoldloven. Mangfoldet av blomsterarter og mangfoldet av insektarter avhenger av hverandre. Blir slåttemarkene borte, blir en lang rekke arter betydelig mer sjeldne eller helt utryddet.
Se nyttig infohefte fra Naturvernforbundet i Nes og bli kjent med livet i blomsterenger. Heftet fins også trykket form og kan kjøpes for 60 kroner på Nes bibliotek, gjennom Naturvernforbundet i Nes eller Veset gård.
Fra blomstereng til slåttemark
I de første naturkartleggingene (Siste Sjanse-rapport) ble den ni mål store enga registrert som naturbeitemark. Kulturminnebøndenes voksende engasjement for kulturlandskapet førte til at både Huser og Veset fikk utarbeidet skjøtselsplan for eiendommene. For Veset ble skjøtselsplanen starten på årlig skjøtsel og slått i enga. I Nes kommunes ravinekartlegging i 2016 ble informasjonen om ravinekomplekset Veset V oppdatert. Ny skjøtselsplan for Fleskebakken kom i 2018, på oppdrag fra Statsforvalter, utarbeidet av Ulrika Janson i Biofokus. Samme år ble Fleskebakken oppgradert til slåttemark (A-verdi), med status CR, kritisk trua på rødlista for naturtyper.
Slåttedugnad
Slåttedugnader holder slåttemarka på Veset i hevd. Biolog Kåre Homble har ledet slåttearbeidet i Fleskebakken siden skjøtsel startet i 2016. Den årlige ljåslåtten kom i gang i regi Naturvernforbundet i Akershus, ble overtatt av Siri Khalsa i Monark, deretter har kulturminnebøndene Eva og Søren stått ansvarlige. Dugnadsarbeidet får en viss økonomisk støtte gjennom Statsforvalterens tilskuddsordning til truede naturtyper. Skjøtsel innebærer ryddig av uønskede arter og ljåslått om høsten.
Årlig rapport til Statsforvalter gir et innblikk i hvordan ljåslått og slåttedugnaden har blitt drevet fra 2016. Her fra 2025:
Slåttekurs
Å slå med ljå er gammel kunst som er ukjent for mange i dag. Skal vi holde i hevd det biologiske mangfoldet i gamle blomsterenger, er ljåen ofte eneste aktuelle redskap.
Kulturminnebøndene har arrangert tre kurs på Veset og ser behov for flere kurs på Romerike for å øke folks interesse for å bruke ljå både på egen eiendom og på dugnad. Bare i Nes, som på Nestangen og Hvamshaugen, er slått satt i gang for å tilbakeføre gjengrodd landskap til blomstereng.
I podkasten Ravinepodden har Kulturminnebøndene intervjuet Mats Rosengren, den svenske slåtteguruen alias LieMats. LieMats har holdt flere slåttekurs i Norge. I podkasten snakker han ikke bare om den biologiske gevinsten ved ljåslått, men også om selve gleden ved å slå. Ren meditasjon, hevder han. Sjekk Ravinepodden, episode 5 og bli inspirert til å slå med ljå.
Bildeglimt fra Kulturminnebøndenes slåttekurs:
Kilder
- For å få interesse og oppmerksomhet rundt slåtteng og slått bidro kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen til flere avisreportasjoner i Raumnes sommeren 2024. Kulturminnerådgiveren har satt i gang årlig slått på Nestangen slik at Nes kirkeruiner igjen blir omgitt av frodig blomstereng. Den første reportasjen i sommerserien var fra Fleskebakken. Raumnes 15 .juni 2024, s.16-17
- Forfatter og naturverner Sverre Solberg utga boka Ravinene. Østlandets jungel i 2019. Her en artikkel av Solberg om slått. Raumnes 19.august 2017: Slåttonn på gamlemåten
- Slåtteenger, insekter og etablering av eng. Utgitt av Naturvernforbundet i Nes, 2022 Tekst og foto: Karin Irene Olsen. Layout: Marius Sjøli / Sjøli Design . Heftet er trykket opp på nytt og kan kjøpes for kr 60 på Nes bibliotek eller gjennom Naturvernforbundet i Nes eller Veset gård.
