Istandsettingen av husmannsstuene på Veset ble gjennomført i årene 2014 og 2015. Prosjektet fikk faglig støtte fra Ressurssenteret for landbruksbygninger og andre fagfolk i vernemiljøet. Kulturminnefondet og Stiftelsen UNI støttet økonomisk. Viktig kilde til kunnskap om byggeskikk og bygningsarv er Jan Erik Horgen og hans bok “Bolighus- Nes, Romerike -1860-1910”.
Ole Jakob Holt og Tove Elise IhlerSimen Bjørgen, Else Rønnevik, Jon Brænne
Skomakerstua 1850, toromshus, før- og nåbilder
Forfallsestetikk. Å omskape forfall til kunst
Brigitte Bo Stolpmanns fotomontasjeElementer fra Skomakerstua
Kulturminnebøndene satte seg i 2013 fore å skape engasjement og entusiasme for bygningsvern. Et av virkemidlene var å vise praktiske eksempler. Hver av gardene gjennomførte de neste årene istandsettingsprosjekt. Publikum ble invitert til å følge prosjektene for å få inspirasjon og kunnskap. Kunnskapsdeling skjedde gjennom seminarer med fagfolk, befaringer, foredrag, søknader, fokus på antikvariske prinsipper og mediaoppslag.
Invitere Formidle
Kulturminnebøndene gjenopplivet gamle hus i fullt “flomlys”. Lise på Huser forvandlet det gamle teglfjøset til kulturfjøs. På Veset reddet Eva og Søren to gamle husmannsstuer. Prosjektene ble støttet av Kulturminnefondet. Inspirasjonskilden var det nylig etablerte Ressurssenter for eldre landbruksbygninger, i dag Akershus bygningsvernsenter.
Små gamle hus istandsatt etter antikvariske prinsipper
Skomakerstua toromsVesethaugen ettromsKlikk på bildene for å forstørre
Viktig å bevare, oppmuntret vernemyndightene da de så de to falleferdige husmannsstuene som fortsatt sto i skogen på Veset. Slik startet prosessen med å istandsette de to små tømmerstuene. Begge de bevarte stuene ligger på sine opprinnelige plasser i et skogsområde nær gårdstunet. De to gamle husene ligger et steinkast fra hverandre og danner et lite husmannsmiljø. Sammen gir de et innblikk i hvordan store deler av Norges befolkning levde på 1800-tallet.
Dokumentasjon og formidling – ulike virkemidler
To av Kulturminnebøndenes seminarer ble viktige for å skape oppmerksomhet rundt bygningsarv og gamle tømmerstuer. Seminarene ble møteplass for fagfolk og verne- og historieinteresserte som så verdien i å bevare også de mer unnselige husa. Husmannskultur og bygningsarv 2014 Fra hverdag til kulturminne 2016
Det årlige kulturarrangementet Vegalangs i Vormadalen har gitt anledning til å invitere til ulike foredrag og omvisninger.
Først foredrag inne på salenSå på veg til husmannsstueneVesethaugenBarndomsminner fra stueneSang og musikk på trappa
Husmannsstuene er et av de utvalgte kulturminnene i Vormadalen som ble skiltet sommeren 2020.
Skilting av kulturminner i VormadalenHistoriker Jan Erik Horgen og kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen
Videodokumentasjon av livet i husmannsstuene
Kortfilm om husmannsstueneFilmen vises på forespørsel
Husmannsstuene var i september 2022 areana for den nyskrevne uteforestillingen Fløttardag, en husmannshistorie i regi kulturetaten i Nes, skrevet og regisert av Jan Magne Hanstad. Oppsetningen ble spilt på tunet rundt Skomakerstua. Begge forestillinger var utsolgt. Historien underbygges av musikk og sang i ulike genre, fra rock og opera til visesang og country. Rollene bekles av profesjonelle og amatører, barn, ungdom og voksne. Skomakerstua er et to-romshus med kjøkken og kammers fra omkring 1850 og passer slik inn i forestillingen som handler om en husmannsfamilie på 1870-tallet.
Kulturminnebøndene har gjennomført ulike prosjekt, formidlingstiltak og istandsetting for å rette oppmerksomhet på byggeskikk og bygningsvern. Samarbeidet med etnolog og historiker Jan Erik Horgen og kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen har vært avgjørende.
Inspirasjon og kunnskap
Som Kulturminnebøndene har vi blitt kjent med fagfolk, institusjoner og organisasjoner innen kulturminnevern. Viktig inspirasjon og pådriver var Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger i Akershus, nå Akershus bygningsvernsenter, en del av MiA. (Museene i Akershus). Andre inspiratorer: Fortidsminneforeningen, Bygg og Bevar og Kulturminnefondet, historielagene Raumnes Historielag og Romerike Historielag. En gjennomgang av Kulturminnebøndenes seminarprogrammer viser hvordan sentrale fagfolk og aktører har takket ja til å delta og foredra. Samlet ville programmene gitt en god og variert liste over dyktige formidlere innen kulturminnevernet.
Prinsipper for istandsetting
Vern gjennom bruk: Kulturminnet bør settes i stand for å kunne brukes i dagens samfunn, noe som sikrer videre vedlikehold.
Autentisitet og materialforståelse: Det legges stor vekt på å bevare de originale materialene og konstruksjonene.
Reparasjon før utskifting: Man skal reparere det som kan reddes, og kun bytte ut deler som er ødelagt (tilstandsbasert vedlikehold).
Tradisjonshåndverk og materialvalg: Istandsetting skal skje med teknikker og materialer som er forenlige med bygningens alder og konstruksjon.
Respekt for bygningens historie: Tiltakene skal respektere tidligere endringer som har kulturhistorisk verdi, ikke bare den opprinnelige formen
Kulturminnefondet Antikvariske prinsipper og praksis Huskelapp fra Kulturminnefondet, det statlige fondet som gir økonomisk støtte til ulike prosjekt innen kulturvern.
Poesidikt til inspirasjon og ettertanke for alle som er opptatt av gamle hus og bygningsvern “Hva er det med de gamle husene?” skrev og framførte Marget Lie Wessel på et av Kulturminnebøndenes fagseminarer. Seminaret “Fra verdiløst til verdifullt” ble arrangert våren 2022. Lie Wessel var tidligere daglig leder i Akershus bygningsvernsenter, senteret som jobber for å ivareta verneverdige bygninger. Nå sitter hun bl.a. i styret for Kulturminnefondet.
Samarbeidspartnere og kilder
Kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen Kommunes delplan: Kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030 Akershus bygningsvernsenter og Bygg og Bevar Historiker og etnolog Jan Erik Horgen og hans bøker, artikler og foredrag. Horgen, J (2017) Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet. s.230-256. Årbok for Romerike historielag. Årbok 23. Romerike i dampens tid 1850-1900. Horgen, Jan E. (1976) Bolighus – Nes, Romerike -1860-1910. Institutt for folkelivsgransking. Unversitetet i Oslo.
