Kulturminnebøndene

Tag: Antikvariske prinsipper

  • Kulturfjøset Huser

    Kulturfjøset Huser

    Det gamle glsteinsfjøset på Huser i ny bruk

    Fra fjøs til tørke til kulturhus

    Da fjøset på Husert ble ombygd til korntørke. Artikkel fra Fremtid for Fortiden, 1981, nr.4. Tema bevaring av gardsbebyggelse. Bevaring framfor nybygg.

    På Huser satte Lise Kristensen i stand det gamle teglsteinsfjøset på garden. Fjøset er fra midten av 1800-tallet og har gått gjennom en spennende forvandling fra fjøs til korntørke til kulturhus. Fjøset står på sin opprinnelige plass på tunet og har sitt gamle utseende, men funksjonen er tilpasset en ny tid.
    Fjøset mistet sin opprinnelige funksjon da dyrene forsvant. Det ble tilpasset ny driftsform og bygget om til korntørke først på 80-tallet. Korntørka var ikke lenger i bruk da Lise i 2016 begynte å planlegge ny bruk. I dag er det gamle fjøset et veletablert selskapslokale, bl.a. bryllupslokale. Bygget er viktig del av gardsturismen på Huser. (jfr. Wonderinn).

    Formidlingsprosjekt

    Underveis i byggeprosessen ble fjøset brukt som praktisk eksempel slik målsatt i formålsparagrafen til Kulturminnebøndene. Flere fagseminarer ble gjennomført. Gode fagfolk på gammelt håndverk ble invitert. Deltakerne fikk møte fagfolk på feltet, høre innlegg samt befare. Gammel byggeteknikk for mur, teglstein og bæring ble brukt.

    Om nytt liv i uthus

    I 2013 inviterte Kulturminnebøndene til seminaret “Når muren svikter” på Huser. I 2016 var andre dag av seminaret “Fra hverdag til kulturminne” viet mur. I 2017 var tittelen på fagseminaret “Uthus i overgangsalder“. Da var tema eldre uthus med fokus på bevaring, istandsetting, nye energiløsninger og bruk. Fra 2019 kunne publikum glede seg over å delta på Kulturminnebøndenes seminarer i det istandsatte teglsteinsfjøset.

    Istandsetting

    Etasjeskille tradisjonshåndverk
    Følger prosessen tett, Godal t.h.
    Nytt etasjeskille på gamlemåten
    Mange følger interessert med

    I 2018 startet selve istandsettingen. Både kjellergulv og etasjeskille skulle settes istand. Etasjeskillet ble satt istand etter kulturminnefaglige retningslinjer gitt av Jon Bojer Godal, kjent som formidler av tradisjonsbåren håndverkskunnskap. Godals løsning med det store tømmergulvet som bærende element skapte stor interesse.

    Mediadekning

    Les mer om prosjektet og se bilder nettside Fortidsminneforeningen.
    Se arbeidsmåten på videoklipp: Fjøset på Huser får nytt gulv.
    Også NRK gjorde opptak:
    Se innslaget fra Huser i NRK TV Norge Rundt i 2019
    Fra gammelt fjøs til Kulturhus

    Bildeserie fra befaring til seminarer og fest

    Fagseminar 2017
    Fagseminar
    Det gamle teglsteinsfjøset på Huser
    Gammelt fjøs i ny bruk
    Kulturhuset Huser
    Arrangement i underetasjen

    Gammelt fjøs som læringsarena. Artikkel i Raumnes.
    Les den her eller på Raumnes.no

  • Bygninger og bygningsvern

    Bygninger og bygningsvern

    Kulturminnebøndene har gjennomført ulike prosjekt, formidlingstiltak og istandsetting for å rette oppmerksomhet på byggeskikk og bygningsvern. Samarbeidet med etnolog og historiker Jan Erik Horgen og kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen har vært avgjørende.

    Inspirasjon og kunnskap

    Som Kulturminnebøndene har vi blitt kjent med fagfolk, institusjoner og organisasjoner innen kulturminnevern. Viktig inspirasjon og pådriver var Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger i Akershus, nå Akershus bygningsvernsenter, en del av MiA. (Museene i Akershus).
    Andre inspiratorer: Fortidsminneforeningen, Bygg og Bevar og Kulturminnefondet, historielagene Raumnes Historielag og Romerike Historielag.
    En gjennomgang av Kulturminnebøndenes seminarprogrammer viser hvordan sentrale fagfolk og aktører har takket ja til å delta og foredra. Samlet ville programmene gitt en god og variert liste over dyktige formidlere innen kulturminnevernet.

    Prinsipper for istandsetting

    • Vern gjennom bruk: Kulturminnet bør settes i stand for å kunne brukes i dagens samfunn, noe som sikrer videre vedlikehold.
    • Autentisitet og materialforståelse: Det legges stor vekt på å bevare de originale materialene og konstruksjonene.
    • Reparasjon før utskifting: Man skal reparere det som kan reddes, og kun bytte ut deler som er ødelagt (tilstandsbasert vedlikehold).
    • Tradisjonshåndverk og materialvalg: Istandsetting skal skje med teknikker og materialer som er forenlige med bygningens alder og konstruksjon.
    • Respekt for bygningens historie: Tiltakene skal respektere tidligere endringer som har kulturhistorisk verdi, ikke bare den opprinnelige formen
    Kulturminnefondet Antikvariske prinsipper og praksis
    Huskelapp fra Kulturminnefondet, det statlige fondet som gir økonomisk støtte til ulike prosjekt innen kulturvern.

    Om midtkammerbygninger og andre gamle hus

    SE DENNE FILMSNUTTEN!

    Poesidikt til inspirasjon og ettertanke
    for alle som er opptatt av gamle hus og bygningsvern
    “Hva er det med de gamle husene?” skrev og framførte Marget Lie Wessel på et av Kulturminnebøndenes fagseminarer. Seminaret “Fra verdiløst til verdifullt” ble arrangert våren 2022. Lie Wessel var tidligere daglig leder i Akershus bygningsvernsenter, senteret som jobber for å ivareta verneverdige bygninger. Nå sitter hun bl.a. i styret for Kulturminnefondet.


    Samarbeidspartnere og kilder

    Kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen
    Kommunes delplan: Kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030
    Akershus bygningsvernsenter og Bygg og Bevar
    Historiker og etnolog Jan Erik Horgen og hans bøker, artikler og foredrag.
    Horgen, J (2017) Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet. s.230-256. Årbok for Romerike historielag. Årbok 23. Romerike i dampens tid 1850-1900.
    Horgen, Jan E. (1976) Bolighus – Nes, Romerike -1860-1910. Institutt for folkelivsgransking. Unversitetet i Oslo.