Kulturminnebøndene

Category: Gardshistorie

  • Vegalangs i Vormadalen

    Vegalangs i Vormadalen

    Vegalangs, velkjent og godt besøkt.
    Klikk for å forstørre

    Vegalangs er publikumsopplevelser langs landevegen der aktører innenfor et område trekker fram sine særegenheter og kvaliteter. Et aktivt gardsmiljø i Fenstad dro i gang Vegalangs i Vormadalen.

    Oppstart 2015

    Vegalangs i Vormadalen startet med et prosjekt i 2015. Initiativtakere var Kulturminnebøndene sammen med Anne Kristin Rolstad. De tre Hanen-medlemmene, gårdene Huser, Rolstad og Veset, skrev prosjektbeskrivelse. Forstudiet var organisert med en prosjektleder og ei styringsgruppe på tre. Kommunens representant, Jan Magne Hanstad, var prosjektleder. Styringsgruppa besto av Lise Kristensen som leder pluss Anne Kristin Rolstad og Eva Nordbye.

    Vegalangs-prosjektet

    Prosjektet fikk midler og ble satt i gang.
    Forstudien gir innblikk i hva initiativtakerne ville oppnå. Les den her.

    Arrangørgruppa i 2016. Klikk for å forstørre

    Årlig rundt olsok

    Vegalangs i Vormadalen, et kulturarrangement fra fredag til søndag rundt olsok, ble virkelighet allerede første året. Flere garder åpnet for publikum.
    Vegalangs i Vormadalen har siden 2015 vært gjennomført årlig. Nye aktører er kommet til. Nes kommune og Visit Romerike er medspillere. Vegalangs i Vormadalen skulle bidra til å gjøre Vegalangs til begrep. Det er oppnådd. Vegalangs er festet i folks bevissthet.
    Jan Magne Hanstad var viktig koordinator fra kommunens kulturetat fram til han gikk av med pensjon. Deretter overtok bibliotekets Elisabeth Stabell koordinatoroppgaven. I dag blir kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen frikjøpt til oppgaven.
    Delbekk Husmannsplass, Hofset Søndre og Villa Breen er blant dagens viktige aktører.

    Kulturopplevelser og kulturarv

    Vegalangs skal trekke fram Vormadalens særpreg og egenart og la dette være basis for nye opplevelser for besøkende. Kulturminnebøndene ble inspirert, ikke kun til å ta i bruk bygninger og landskap, men også lage opplevelser ut av egen gardshistorie . Les om:

    Årlige program for Vegalangs i Vormadalen.

    Se program 2015-2025

    vegalangs plakater (2)Last ned

    Video

    Bli kjent i Vormadalen. Sjekk videoen som Dronegutta laget for å presentere Vormadalen og promotere Vegalangsprosjektet.

  • Presteenkene på Huser

    Presteenkene på Huser

    Presteenkene går igjen

    Huser gård er et gammelt presteenkesete. I perioden 1760 til 1840 var Huser bosted for presteenker som måtte flytte fra prestegården etter mannens død.

    Det var de tre presteenkene Maren Binderup, Mette Christine Monrad og Anne Rossing som i tur og orden bodde på Huser gård. Rossing, den siste presteenken, døde i 1839.

    Vandrespillet om Presteenkene

    Det er denne historien som har gitt stoff til vandrespillet “Presteenkene går igjen”. I vandrespillet blir publikum kjent med både gardshistorie, kirkehistorie og ravinenatur. Huser gård ligger i elvelandskapet i kort avstand fra Fenstad kirke. Hele området er hensynssone i kommunens planverk. Historien blir fortalt fra publikum møtes på kirketrappa og går inn i Fenstad kirke, bygdas eldste kirke, på stien gjennom Kjerkeravina og nede ved hovedbygningen på Huser. Slik blir vandrespillet et formidlingstiltak i tråd med Kulturminnebøndenes forsett om å formidle kulturarv i Vormadalen.

    Lise på Huser utarbeidet vandrespillet sammen de tre som spilte hovedrollene i vandreteatret. Bjørg Owren spilte Anne Rossing, Kari Sundby spilte Mette Monrad og Jorun Hjorth Hovind spilte Maren Binderup. Sammen dukket de ned i tilgjengelig kildemateriale og ga karakter til hver av presteenkene.

    Opplevelse under Vegalangs

    Vandreteatret ble spilt under Vegalangs i Vormadalen fra 2015 til 2020 med stor publikumsoppslutning og mye oppmerksomhet.

    Presteenkene går igjen

    Lokalavisene har skrevet om forestillingen.
    Her er ett eksempel på avisomtale: Presteenkene går igjen. Raumnes 2017

    Vegalangs i Vormadalen 2016. Både Vegalangs og Presteenkene blir del av folks bevissthet. Raumnes-reportasje.

  • Wergeland på Veset

    Wergeland på Veset

    På Veset har Eva og Søren brukt Henrik Wergeland og hans forbindelse til Albertine Tønsaker til å lage åpne publikumsarrangement og formidle gardshistorie. Albertine-historien er interessant fordi den knytter seg til kjente markante personer i hennes samtid. Samtidig forteller den en spesifikk, men typisk historie om kvinners liv på 1800-tallet.

    Skuespiller Gro Ann Uthaug har flere ganger spilt sin forestilling om Camilla Collett i hovedbygningen på Veset.

    Albertine og Henrik

    Albertine Tønsaker giftet seg med Gulbrand Veset i 1840 og levde et langt liv som bondekone på garden i Fenstad. Albertine kom fra Eidsvoll. Hun var datter av Eidsvollhøvding og stortingsmann Lars Tønsager. Familien var omgangsvenner med Wergelandsfamilien. Albertine var godt kjent med Henrik og søsteren Camilla (gift Collett). Begge søsknene er, gjennom forfatteskap og sterkt samfunnsengasjement, ruvende skikkelser fra 1800-tallet.

    Vennskapet

    Camilla og Albertine var jevngamle. Henrik og Albertine var som unge forelsket i hverandre. Henrik fridde til Albertine, men den mektige faren sa nei. Han mente at Henrik ikke var i stand til å forsørge en kone. Dette var en tid da fedre bestemte hvem døtre skulle gifte seg med. Det var de rådende fornuftsekteskap Camilla Collett gjorde opprør mot da hun skrev Norges første kvinnesaksroman midt på 1850-tallet.
    Albertine beholdt vennskapet til Henrik. Historien forteller at han kom ridende til Veset på Veslebrunen. Henrik Wergeland forholdt seg forøvrig mye til Vormadalen.

    Wegeland i Jul i NesLast ned

    Skuespill på salen

    Det er interessant å høre om Wergelandstida og båndene til Nes og Fenstad. Veset gård har formidlet historien ved å invitere til foredrag og teater.

    Tre ganger, 2013, 2015 og 2018, har skuespiller Gro Ann Uthaug i Tema Teater spilt teaterforestillingen Camilla, ensom kvinne blant menn på salen på Veset for 80-talls mennesker. Tidligere kulturhussjef i Nes, Jan Magne Hanstad, har god kjennskap til denne historien. Bak Camilla – om en kvinnes liv i Vormadalen på 1800-tallet, er tittel på et av hans foredrag på Veset om temaet.

    Den første Camilla-forestillingen på Veset i 2013 var del av en kulturdag med teater og konsert. Organist og komponist Odd Fossnes har satt ny musikk til Wergelands dikt Vormens og Glommens samstevne (1832). Den nye tonesettingen ble første gang framført denne dagen. Les og hør bonusmateriale fra Ravinepodden.

    Fragmenter fra kilder og formidling

    Albertine Veset
    Albertines oppbevarte brev på UB
    Hanstad Foredrag 2015
    Hanstad Foredrag 2018
    2013
    Stor applaus til Uthaug
    Fullsatt sal
    2013. Første teaterforestilling på salen på Veset gård
    Camilla og Henrik kommer Vegalangs