Kulturminnebøndene

Category: Bygninger

  • Vegalangs i Vormadalen

    Vegalangs i Vormadalen

    Vegalangs, velkjent og godt besøkt.
    Klikk for å forstørre

    Vegalangs er publikumsopplevelser langs landevegen der aktører innenfor et område trekker fram sine særegenheter og kvaliteter. Et aktivt gardsmiljø i Fenstad dro i gang Vegalangs i Vormadalen.

    Oppstart 2015

    Vegalangs i Vormadalen startet med et prosjekt i 2015. Initiativtakere var Kulturminnebøndene sammen med Anne Kristin Rolstad. De tre Hanen-medlemmene, gårdene Huser, Rolstad og Veset, skrev prosjektbeskrivelse. Forstudiet var organisert med en prosjektleder og ei styringsgruppe på tre. Kommunens representant, Jan Magne Hanstad, var prosjektleder. Styringsgruppa besto av Lise Kristensen som leder pluss Anne Kristin Rolstad og Eva Nordbye.

    Vegalangs-prosjektet

    Prosjektet fikk midler og ble satt i gang.
    Forstudien gir innblikk i hva initiativtakerne ville oppnå. Les den her.

    Arrangørgruppa i 2016. Klikk for å forstørre

    Årlig rundt olsok

    Vegalangs i Vormadalen, et kulturarrangement fra fredag til søndag rundt olsok, ble virkelighet allerede første året. Flere garder åpnet for publikum.
    Vegalangs i Vormadalen har siden 2015 vært gjennomført årlig. Nye aktører er kommet til. Nes kommune og Visit Romerike er medspillere. Vegalangs i Vormadalen skulle bidra til å gjøre Vegalangs til begrep. Det er oppnådd. Vegalangs er festet i folks bevissthet.
    Jan Magne Hanstad var viktig koordinator fra kommunens kulturetat fram til han gikk av med pensjon. Deretter overtok bibliotekets Elisabeth Stabell koordinatoroppgaven. I dag blir kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen frikjøpt til oppgaven.
    Delbekk Husmannsplass, Hofset Søndre og Villa Breen er blant dagens viktige aktører.

    Kulturopplevelser og kulturarv

    Vegalangs skal trekke fram Vormadalens særpreg og egenart og la dette være basis for nye opplevelser for besøkende. Kulturminnebøndene ble inspirert, ikke kun til å ta i bruk bygninger og landskap, men også lage opplevelser ut av egen gardshistorie . Les om:

    Årlige program for Vegalangs i Vormadalen.

    Se program 2015-2025

    vegalangs plakater (2)Last ned

    Video

    Bli kjent i Vormadalen. Sjekk videoen som Dronegutta laget for å presentere Vormadalen og promotere Vegalangsprosjektet.

  • Presteenkene på Huser

    Presteenkene på Huser

    Presteenkene går igjen

    Huser gård er et gammelt presteenkesete. I perioden 1760 til 1840 var Huser bosted for presteenker som måtte flytte fra prestegården etter mannens død.

    Det var de tre presteenkene Maren Binderup, Mette Christine Monrad og Anne Rossing som i tur og orden bodde på Huser gård. Rossing, den siste presteenken, døde i 1839.

    Vandrespillet om Presteenkene

    Det er denne historien som har gitt stoff til vandrespillet “Presteenkene går igjen”. I vandrespillet blir publikum kjent med både gardshistorie, kirkehistorie og ravinenatur. Huser gård ligger i elvelandskapet i kort avstand fra Fenstad kirke. Hele området er hensynssone i kommunens planverk. Historien blir fortalt fra publikum møtes på kirketrappa og går inn i Fenstad kirke, bygdas eldste kirke, på stien gjennom Kjerkeravina og nede ved hovedbygningen på Huser. Slik blir vandrespillet et formidlingstiltak i tråd med Kulturminnebøndenes forsett om å formidle kulturarv i Vormadalen.

    Lise på Huser utarbeidet vandrespillet sammen de tre som spilte hovedrollene i vandreteatret. Bjørg Owren spilte Anne Rossing, Kari Sundby spilte Mette Monrad og Jorun Hjorth Hovind spilte Maren Binderup. Sammen dukket de ned i tilgjengelig kildemateriale og ga karakter til hver av presteenkene.

    Opplevelse under Vegalangs

    Vandreteatret ble spilt under Vegalangs i Vormadalen fra 2015 til 2020 med stor publikumsoppslutning og mye oppmerksomhet.

    Presteenkene går igjen

    Lokalavisene har skrevet om forestillingen.
    Her er ett eksempel på avisomtale: Presteenkene går igjen. Raumnes 2017

    Vegalangs i Vormadalen 2016. Både Vegalangs og Presteenkene blir del av folks bevissthet. Raumnes-reportasje.

  • Wergeland på Veset

    Wergeland på Veset

    På Veset har Eva og Søren brukt Henrik Wergeland og hans forbindelse til Albertine Tønsaker til å lage åpne publikumsarrangement og formidle gardshistorie. Albertine-historien er interessant fordi den knytter seg til kjente markante personer i hennes samtid. Samtidig forteller den en spesifikk, men typisk historie om kvinners liv på 1800-tallet.

    Skuespiller Gro Ann Uthaug har flere ganger spilt sin forestilling om Camilla Collett i hovedbygningen på Veset.

    Albertine og Henrik

    Albertine Tønsaker giftet seg med Gulbrand Veset i 1840 og levde et langt liv som bondekone på garden i Fenstad. Albertine kom fra Eidsvoll. Hun var datter av Eidsvollhøvding og stortingsmann Lars Tønsager. Familien var omgangsvenner med Wergelandsfamilien. Albertine var godt kjent med Henrik og søsteren Camilla (gift Collett). Begge søsknene er, gjennom forfatteskap og sterkt samfunnsengasjement, ruvende skikkelser fra 1800-tallet.

    Vennskapet

    Camilla og Albertine var jevngamle. Henrik og Albertine var som unge forelsket i hverandre. Henrik fridde til Albertine, men den mektige faren sa nei. Han mente at Henrik ikke var i stand til å forsørge en kone. Dette var en tid da fedre bestemte hvem døtre skulle gifte seg med. Det var de rådende fornuftsekteskap Camilla Collett gjorde opprør mot da hun skrev Norges første kvinnesaksroman midt på 1850-tallet.
    Albertine beholdt vennskapet til Henrik. Historien forteller at han kom ridende til Veset på Veslebrunen. Henrik Wergeland forholdt seg forøvrig mye til Vormadalen.

    Wegeland i Jul i NesLast ned

    Skuespill på salen

    Det er interessant å høre om Wergelandstida og båndene til Nes og Fenstad. Veset gård har formidlet historien ved å invitere til foredrag og teater.

    Tre ganger, 2013, 2015 og 2018, har skuespiller Gro Ann Uthaug i Tema Teater spilt teaterforestillingen Camilla, ensom kvinne blant menn på salen på Veset for 80-talls mennesker. Tidligere kulturhussjef i Nes, Jan Magne Hanstad, har god kjennskap til denne historien. Bak Camilla – om en kvinnes liv i Vormadalen på 1800-tallet, er tittel på et av hans foredrag på Veset om temaet.

    Den første Camilla-forestillingen på Veset i 2013 var del av en kulturdag med teater og konsert. Organist og komponist Odd Fossnes har satt ny musikk til Wergelands dikt Vormens og Glommens samstevne (1832). Den nye tonesettingen ble første gang framført denne dagen. Les og hør bonusmateriale fra Ravinepodden.

    Fragmenter fra kilder og formidling

    Albertine Veset
    Albertines oppbevarte brev på UB
    Hanstad Foredrag 2015
    Hanstad Foredrag 2018
    2013
    Stor applaus til Uthaug
    Fullsatt sal
    2013. Første teaterforestilling på salen på Veset gård
    Camilla og Henrik kommer Vegalangs

  • Husmannsstuene før og nå

    Husmannsstuene før og nå

    Istandsettingen av husmannsstuene på Veset ble gjennomført i årene 2014 og 2015. Prosjektet fikk faglig støtte fra Ressurssenteret for landbruksbygninger og andre fagfolk i vernemiljøet. Kulturminnefondet og Stiftelsen UNI støttet økonomisk. Viktig kilde til kunnskap om byggeskikk og bygningsarv er Jan Erik Horgen og hans bok “Bolighus- Nes, Romerike -1860-1910”.

    Ole Jakob Holt og Tove Elise Ihler
    Simen Bjørgen, Else Rønnevik, Jon Brænne

    Skomakerstua 1850, toromshus, før- og nåbilder

    Forfallsestetikk. Å omskape forfall til kunst

    Brigitte Bo Stolpmanns fotomontasje
    Elementer fra Skomakerstua

    Vesethaugen 1890 – ettroms, før og nåbilder

    Om Kulturminnefondets rolle i bygningsvernet

    Romerikes Blad 7.7.2014

  • Husmannsstuene på Veset

    Husmannsstuene på Veset

    Kulturminnebøndene satte seg i 2013 fore å skape engasjement og entusiasme for bygningsvern. Et av virkemidlene var å vise praktiske eksempler. Hver av gardene gjennomførte de neste årene istandsettingsprosjekt. Publikum ble invitert til å følge prosjektene for å få inspirasjon og kunnskap. Kunnskapsdeling skjedde gjennom seminarer med fagfolk, befaringer, foredrag, søknader, fokus på antikvariske prinsipper og mediaoppslag.

    Invitere
    Formidle

    Kulturminnebøndene gjenopplivet gamle hus i fullt “flomlys”. Lise på Huser forvandlet det gamle teglfjøset til kulturfjøs. På Veset reddet Eva og Søren to gamle husmannsstuer. Prosjektene ble støttet av Kulturminnefondet. Inspirasjonskilden var det nylig etablerte Ressurssenter for eldre landbruksbygninger, i dag Akershus bygningsvernsenter.

    Små gamle hus istandsatt etter antikvariske prinsipper

    Skomakerstua toroms
    Vesethaugen ettroms
    Klikk på bildene for å forstørre

    Viktig å bevare, oppmuntret vernemyndightene da de så de to falleferdige husmannsstuene som fortsatt sto i skogen på Veset. Slik startet prosessen med å istandsette de to små tømmerstuene. Begge de bevarte stuene ligger på sine opprinnelige plasser i et skogsområde nær gårdstunet. De to gamle husene ligger et steinkast fra hverandre og danner et lite husmannsmiljø. Sammen gir de et innblikk i hvordan store deler av Norges befolkning levde på 1800-tallet.

    Dokumentasjon og formidling – ulike virkemidler

    To av Kulturminnebøndenes seminarer ble viktige for å skape oppmerksomhet rundt bygningsarv og gamle tømmerstuer. Seminarene ble møteplass for fagfolk og verne- og historieinteresserte som så verdien i å bevare også de mer unnselige husa.
    Husmannskultur og bygningsarv 2014
    Fra hverdag til kulturminne 2016

    Det årlige kulturarrangementet Vegalangs i Vormadalen har gitt anledning til å invitere til ulike foredrag og omvisninger.

    Først foredrag inne på salen
    Så på veg til husmannsstuene
    Vesethaugen
    Barndomsminner fra stuene
    Sang og musikk på trappa

    Husmannsstuene er et av de utvalgte kulturminnene i Vormadalen som ble skiltet sommeren 2020.

    Skiltet kulturminne
    Skilting av kulturminner i Vormadalen
    Historiker Jan Erik Horgen og kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen
    Skilting av kulturminner i Vormadalen

    Videodokumentasjon av livet i husmannsstuene

    Kortfilm om husmannsstuene
    Filmen vises på forespørsel

    Husmannshistorie dokumentert gjennom media

    Fortidsvern-tapet-i-husmannsstue-artikkelLast ned

    Skomakerstua som publikumsarena

    Generalprøve
    Jan Magne Hanstad forfatter og regi


    Husmannsstuene var i september 2022 areana for den nyskrevne uteforestillingen Fløttardag, en husmannshistorie i regi kulturetaten i Nes, skrevet og regisert av Jan Magne Hanstad. Oppsetningen ble spilt på tunet rundt Skomakerstua. Begge forestillinger var utsolgt. Historien underbygges av musikk og sang i ulike genre, fra rock og opera til visesang og country. Rollene bekles av profesjonelle og amatører, barn, ungdom og voksne. Skomakerstua er et to-romshus med kjøkken og kammers fra omkring 1850 og passer slik inn i forestillingen som handler om en husmannsfamilie på 1870-tallet.

    Avisklipp fra Glåmdalen. Trykk for å forstørre. Se hvordan istandsettingen i 2014/15 foregikk

  • Kulturfjøset Huser

    Kulturfjøset Huser

    Det gamle glsteinsfjøset på Huser i ny bruk

    Fra fjøs til tørke til kulturhus

    Da fjøset på Husert ble ombygd til korntørke. Artikkel fra Fremtid for Fortiden, 1981, nr.4. Tema bevaring av gardsbebyggelse. Bevaring framfor nybygg.

    På Huser satte Lise Kristensen i stand det gamle teglsteinsfjøset på garden. Fjøset er fra midten av 1800-tallet og har gått gjennom en spennende forvandling fra fjøs til korntørke til kulturhus. Fjøset står på sin opprinnelige plass på tunet og har sitt gamle utseende, men funksjonen er tilpasset en ny tid.
    Fjøset mistet sin opprinnelige funksjon da dyrene forsvant. Det ble tilpasset ny driftsform og bygget om til korntørke først på 80-tallet. Korntørka var ikke lenger i bruk da Lise i 2016 begynte å planlegge ny bruk. I dag er det gamle fjøset et veletablert selskapslokale, bl.a. bryllupslokale. Bygget er viktig del av gardsturismen på Huser. (jfr. Wonderinn).

    Formidlingsprosjekt

    Underveis i byggeprosessen ble fjøset brukt som praktisk eksempel slik målsatt i formålsparagrafen til Kulturminnebøndene. Flere fagseminarer ble gjennomført. Gode fagfolk på gammelt håndverk ble invitert. Deltakerne fikk møte fagfolk på feltet, høre innlegg samt befare. Gammel byggeteknikk for mur, teglstein og bæring ble brukt.

    Om nytt liv i uthus

    I 2013 inviterte Kulturminnebøndene til seminaret “Når muren svikter” på Huser. I 2016 var andre dag av seminaret “Fra hverdag til kulturminne” viet mur. I 2017 var tittelen på fagseminaret “Uthus i overgangsalder“. Da var tema eldre uthus med fokus på bevaring, istandsetting, nye energiløsninger og bruk. Fra 2019 kunne publikum glede seg over å delta på Kulturminnebøndenes seminarer i det istandsatte teglsteinsfjøset.

    Istandsetting

    Etasjeskille tradisjonshåndverk
    Følger prosessen tett, Godal t.h.
    Nytt etasjeskille på gamlemåten
    Mange følger interessert med

    I 2018 startet selve istandsettingen. Både kjellergulv og etasjeskille skulle settes istand. Etasjeskillet ble satt istand etter kulturminnefaglige retningslinjer gitt av Jon Bojer Godal, kjent som formidler av tradisjonsbåren håndverkskunnskap. Godals løsning med det store tømmergulvet som bærende element skapte stor interesse.

    Mediadekning

    Les mer om prosjektet og se bilder nettside Fortidsminneforeningen.
    Se arbeidsmåten på videoklipp: Fjøset på Huser får nytt gulv.
    Også NRK gjorde opptak:
    Se innslaget fra Huser i NRK TV Norge Rundt i 2019
    Fra gammelt fjøs til Kulturhus

    Bildeserie fra befaring til seminarer og fest

    Fagseminar 2017
    Fagseminar
    Det gamle teglsteinsfjøset på Huser
    Gammelt fjøs i ny bruk
    Kulturhuset Huser
    Arrangement i underetasjen

    Gammelt fjøs som læringsarena. Artikkel i Raumnes.
    Les den her eller på Raumnes.no

  • Kulturminnebøndenes fagseminarer

    Kulturminnebøndenes fagseminarer

    Seminarer var det første verktøyet som Kulturminnebøndene tok i bruk for å skape entusiasme og engasjement for kulturminner. Bla gjennom rekka av program og se innledere og hva de snakker om:

    Seminaroversikt 2013-2023Last ned

    Seminar i gamle hus på gamle tun

    Arena for fagseminarene har vært egne gardsbruk. Befaring har ofte inngått. Veset har nyttet salen i gamle hovedbygningen. Huser har brukt det gamle stabburet og Kulturfjøset. Basis har vært egen historie. Tema har vi valgt ut fra kunnskap og debatt vi selv etterspør. Formålsparagrafen vi lagde oss, ble god rettesnor for arbeidet. Om oss

    Kulturminnebøndene har ikke vært redde for å snakke om kulturminner selv om ordet kan framstå kjedelig for noen. Vi bygde nettverk, inviterte faglig sterke innledere og fikk ja! Publikumsoppslutningen har vært god.
    Vi har notert mål og mening med seminarene våre og satt arbeidsplan.
    I arbeidet har kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen og historielagets Jan Erik Horgen og Inger Hagen vært svært viktige samarbeidspartnere.

    Planlegging og gjennomføring av fagseminarer. Fra venstre: Samarbeidspartner og møteleder Kristoffer Andersen, samarbeidspartnere og ordstyrere Jan Erik Horgen og Inger Hagen, registrering Eli Heiberg og Eli Mågård.

    Regi på seminarer

    Kulturminnebøndene har funnet fram til fast mal for programoppplegg og gjennomføring av seminarer. Kulturminnerådgiver har samarbeidet i planlegging og gjennomføring. Seminarene har detaljert tidsplan, kfr. programmene. De siste årene er presentasjonsformen Pecha Kucha ofte nyttet, dvs. flere korte innlegg med 20 bilder på 20 sekunder (totalt 6.40).

    Forhåndspåmelding på epost og innbetaling via Kulturminnebøndenes vippskonto. Faste ordstyrere og vertskap.

    De enkelte seminarene

    Seminarene med formidling av kulturarv kan grovt deles i tre blokker:
    Bygningsvern
    Gamle tapeter (2013). Gamle møbler (2013). Når muren svikter (2013) Husmannsstuer (2014). Fra hverdag til kulturminne (2016). Uthus i overgangsalder (2017). Gamle tekstiler (2020). Gamle hager (2022). Gamle ovner 2023).

    Landskapsvern
    Ravinelandskap (2015), Insektenes matfat (2018), Sunt for jorda (2019), Vormadalen (2021), Landskap i bevegelse (2023)

    Seminarer om verdien av fortelling og verdien av gjenbruk:
    Snipp, snapp, snute, er fortellerkunsten ute? (2017) og Fra verdiløst til verdifullt (2022)

    Publikumsinteressen har vært stor. Påmeldingen og oppslutningen har vært god på samtlige seminarer.

  • Midtkammerbussen

    Midtkammerbussen

    Midtkammerbussen kjører Vormadalen
    Guidede bussturer med kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen og historiker og etnolog Jan Erik Horgen

    Vegalangs i buss

    Midtkammerbussen er blitt et populært innslag under Vegalangs i Vormadalen. Med Midtkammerbussen har Kulturminnebøndene og samarbeidspartnerne realisert noe av tanken bak å få til en turistveg som gjør folk kjent med bygdas særpreg.

    Et annet eksempel på bruk og aktivisering av kulturminner i Nes er
    «midtkammerbussen» som er en guidet tur til midtkammerbygninger.

    Sitat hentet Riksantikvaren i Veileder til KULA.

    Blitt et begrep

    Usedvanlig sært, men av den grunn høyst anbefalingsverdig. På Romerike arrangerer de “Midtkammerbuss i Vormadalen”, der Jan Erik Horgen er guide til midtkammerbygningene i bygda – en bygningstype vi finner på større gårder fra midten av 1700-tallet til godt ut på 1800-tallet. Spennende kulturhistorie med en særs kunnskapsrik guide!

    Sitat hentet Jens Bakke, Fortidsminneforeningen Østfold.

    Kulturminnebøndene startet bussturen, en tur til utvalgte gardstun og innom enkelte gardsbygninger, under Vegalangs i 2016. Med Jan Erik Horgen som guide/foredragsholder bød Kulturminnebøndene på en reise i bygningsarv og kulturlandskap.

    Nå er midtkammerbussen blitt et begrep og ettertraktet tilbud under Vegalangs. De siste årene er alle plasser på bussen blitt forhåndssolgt. Midtkammerbussen har to guider som har hånd om opplegget: historiker Jan Erik Horgen og Kristoffer Andersen, kulturminnerådgiver i Nes kommune. Begge er lokalkjente gode formidlere med stor fagkunnskap.
    Guidene velger seg ulike bussruter og besøkssteder for hvert år. Turene har vært mulig å gjennomføre fordi eiere velvillig har åpnet tun og bygninger for en hel busslast.

    Se hvordan midtkammerbygninger har vært på plakaten:
    Midtkammer-formidling under Vegalangs i Vormadalen, årskavalkade

    Med buss til gardstun og gardsbygninger
    med blikk på byggeskikk og dagens bruk

    Nedom gardstun med fullastet buss
    Henaug
    Ile
    Ile
    Åmot
    Rotnes søndre
    Rolstad
    Klikk for å forstørre bilder og avisartikkelen

    Gjennomførte bussruter

    2016: Søndagstur start 12.30 Fenstad øst med start Joker i Fenstad. Omvisning Huser og Nedre Valstad.
    2017: Fredag tre timer fra 17.00. Start på Vormnes i Vormsund med rute østsiden av Vorma med stopp Åvol, Farset og to Fenstad-garder.
    2018: Fredag to timer fra 15.00. Start Joker Fenstad med rute Vestsiden med stopp Hofseth søndre. Hofseth nedre og Breen.
    2019: Fredag to timer fra kl.17. Start Nes kirke med stopp Henaug, Tesen og Kjølstad og Nes prestegård
    2020, 2021, 2022. Ingen buss-arrangement pga Korona-restriksjoner.
    2023: Torsdag tre timer fra 18.00. Start Joker Fenstad oppover nordre del av Vormadalen med stopp Søndre Rolstad, Søndre Ihle og Østre Jøndal.
    2024: Onsdag tre timer fra 18.00. Start Amfi Vormsund sørover mot Årnes. Stopp Åmot og Rotnes Søndre.Med buss til midtkammerbygninger under Vegalangs i Vormadalen
    2016: Søndagstur start 12.30 Fenstad øst med start Joker i Fenstad. Omvisning Huser og Nedre Valstad.
    2017: Fredag tre timer fra 17.00. Start på Vormnes i Vormsund med rute østsiden av Vorma med stopp Åvol, Farset og to Fenstad-garder.
    2018: Fredag to timer fra 15.00. Start Joker Fenstad med rute Vestsiden med stopp Hofseth søndre. Hofseth nedre og Breen.
    2019: Fredag to timer fra kl.17. Start Nes kirke med stopp Henaug, Tesen og Kjølstad og Nes prestegård
    2020, 2021, 2022. Ingen buss-arrangement pga Korona-restriksjoner.
    2023: Torsdag tre timer fra 18.00. Start Joker Fenstad oppover nordre del av Vormadalen med stopp Søndre Rolstad, Søndre Ihle og Østre Jøndal.
    2024: Onsdag tre timer fra 18.00. Start Amfi Vormsund sørover mot Årnes. Stopp Åmot og Rotnes Søndre.

  • Bygninger og bygningsvern

    Bygninger og bygningsvern

    Kulturminnebøndene har gjennomført ulike prosjekt, formidlingstiltak og istandsetting for å rette oppmerksomhet på byggeskikk og bygningsvern. Samarbeidet med etnolog og historiker Jan Erik Horgen og kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen har vært avgjørende.

    Inspirasjon og kunnskap

    Som Kulturminnebøndene har vi blitt kjent med fagfolk, institusjoner og organisasjoner innen kulturminnevern. Viktig inspirasjon og pådriver var Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger i Akershus, nå Akershus bygningsvernsenter, en del av MiA. (Museene i Akershus).
    Andre inspiratorer: Fortidsminneforeningen, Bygg og Bevar og Kulturminnefondet, historielagene Raumnes Historielag og Romerike Historielag.
    En gjennomgang av Kulturminnebøndenes seminarprogrammer viser hvordan sentrale fagfolk og aktører har takket ja til å delta og foredra. Samlet ville programmene gitt en god og variert liste over dyktige formidlere innen kulturminnevernet.

    Prinsipper for istandsetting

    • Vern gjennom bruk: Kulturminnet bør settes i stand for å kunne brukes i dagens samfunn, noe som sikrer videre vedlikehold.
    • Autentisitet og materialforståelse: Det legges stor vekt på å bevare de originale materialene og konstruksjonene.
    • Reparasjon før utskifting: Man skal reparere det som kan reddes, og kun bytte ut deler som er ødelagt (tilstandsbasert vedlikehold).
    • Tradisjonshåndverk og materialvalg: Istandsetting skal skje med teknikker og materialer som er forenlige med bygningens alder og konstruksjon.
    • Respekt for bygningens historie: Tiltakene skal respektere tidligere endringer som har kulturhistorisk verdi, ikke bare den opprinnelige formen
    Kulturminnefondet Antikvariske prinsipper og praksis
    Huskelapp fra Kulturminnefondet, det statlige fondet som gir økonomisk støtte til ulike prosjekt innen kulturvern.

    Om midtkammerbygninger og andre gamle hus

    SE DENNE FILMSNUTTEN!

    Poesidikt til inspirasjon og ettertanke
    for alle som er opptatt av gamle hus og bygningsvern
    “Hva er det med de gamle husene?” skrev og framførte Marget Lie Wessel på et av Kulturminnebøndenes fagseminarer. Seminaret “Fra verdiløst til verdifullt” ble arrangert våren 2022. Lie Wessel var tidligere daglig leder i Akershus bygningsvernsenter, senteret som jobber for å ivareta verneverdige bygninger. Nå sitter hun bl.a. i styret for Kulturminnefondet.


    Samarbeidspartnere og kilder

    Kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen
    Kommunes delplan: Kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030
    Akershus bygningsvernsenter og Bygg og Bevar
    Historiker og etnolog Jan Erik Horgen og hans bøker, artikler og foredrag.
    Horgen, J (2017) Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet. s.230-256. Årbok for Romerike historielag. Årbok 23. Romerike i dampens tid 1850-1900.
    Horgen, Jan E. (1976) Bolighus – Nes, Romerike -1860-1910. Institutt for folkelivsgransking. Unversitetet i Oslo.

  • Midtkammerbygninger

    Midtkammerbygninger

    Midtkammerbygninger i Vormadalen

    Kart over midtkammerbygninger i Vormadalen, utarbeidet av Jan Erik Horgen
    Klikk for å forstørre kartet over midtkammerbygninger i Vormadalen.

    Landskapet på begge sider av elva Vorma er preget av store gamle hovedbygninger av midtkammertype.  De er fra 1800-tallet eller eldre, de er bevart og bebodd. Slike hus finnes i alle bygdene på Østlandet, men det spesielle for Vormadalen er at det er samlet og bevart så mange midtkammerbygninger i ett område. Kartet som etnolog og historiker Jan Erik Horgen har utarbeidet viser omfanget. Horgen er både fagmann og kjentmann. Han oppsummerer slik:

    «Få steder fins så mange store velholdte midtkammerbygninger som her, i mange varianter og utførelser. Disse husene representerer en rik kulturarv som vi kan være stolte av og som vi bør gjøre mer kjent».

    Da Vormadalen i 2021 fikk plass på Riksantikvarens liste over «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse», KULA, ble midtkammerbygningene framhevet som et av særpregene som ga Vormadalen plass på den nasjonale lista:

    I Vormadalen er det mange store to-etasjes midtkammerbygninger fra 1700- og 1800-tall på gårdene. Dette er en særpreget byggeskikk i dette området, og de er oftest godt bevart. Sammen med røde enhetslåver og gamle stabbur preger de landskapet på begge sider av Vorma. Det er stor kontrast mellom de store midtkammebygningene og husmannsstuene som er bevart på blant annet Veset og Horgen.

    Store tømmerbygninger

    I hverdagen tenker ofte ikke folk over at de store malte og panelte gardsbygningene i landskapet på flatlandet er tømmerbygninger. Midtkammerbygningene i tømmer er mer enn hundre år gamle og i to etasjer. De fleste av dem har storgang midt på framsida av bygningen. En variant har storgang i den ene enden. Bygningene er inndelt i tre låter, der ikke bare ytterveggene, men også de tverrgående veggene mellom de tre delene er i tømmer.

    Grunnplanet på bygninger av midtkammertypen. Klikkfor å forstørre skissene.
    Inndelt i tre låter, mange med storgang midt på, noen med storgang i enden.

    Midtkammerforedrag i midtkammerbygninger

    Horgen har gjennom mange arbeidet med å spre kunnskap og interesse for denne særpregede bygningstypen, både i bøker, artikler og foredrag.

    I samarbeid med Kulturminnebøndene har Horgen foredratt om midtkammerbygninger under Vegalangs i Vormadalen. Foredragene har vært holdt innomhus i midtkammerbygninger, slik som på Horgen, Veset, Nedre Valstad og Rolstad. Dessuten har Horgen holdt foredrag på hjul. Da foregår formidlingen både i bussen og på utvalgte tun/bygninger, se Midtkammerbussen. De siste årene etter at Kristoffer Andersen ble ansatt som kulturminnerådgiver i Nes, har kulturminnerådgiver vært viktig samarbeidspartner i formidlingsopplegget.

    Eksempler på midtkammerbygninger i Vormadalen

    Fotoeksempler på midtkammerbygninger i Vormadalen som Horgen har samlet og brukt i formidlingen av bo- og byggeskikk:

    Et knippe eksempler på midtkammerbygninger i Vormadalen. Klikk på bilder for å forstørre.

    Relaterte sider:

    Kilder

    Etnolog og historier Jan Erik Horgen i hans bøker, artikler og foredrag.
    Horgen, J (2017) Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet. s.230-256. Årbok for Romerike historielag. Årbok 23. Romerike i dampens tid 1850-1900.
    Horgen, Jan E. (1976) Bolighus – Nes, Romerike -1860-1910. Institutt for folkelivsgransking. Unversitetet i Oslo.