I denne videofilmen forteller Rune Høyby om sine arkeologiske funn i Vormadalen. Rune Høyby, damvokter i Svanfoss og amatørarkeolog med metalldetektor, er nå død. Det er bra at Kulturminnebøndene fikk tatt vare på noe av all kunnskapen hans gjennom lydopptak og bilder. Rune Høyby gjorde et stort arbeid med detektor og registrering. Mange av funnene hans er oversendt Universitetets Oldsaksamling, landets største arkeologiske museum, og registrert der.
Lydopptakene gjorde Kulturminnebøndene i 2021 under arbeidet med Ravinepodden. Lise og Eva hadde samtaler med Rune, først på Huser og så i damvokterboligen i Svanfoss.
Intervjuet hører du i 3. episode av podkasten. Videofilmen Vormadalens historie er klipp fra samme materialet. Lise Kristensen har regi. Frode Werner står for klipp og voice-over i filmen.
Vorma og Svanfoss sluseAvdøde damvokter og hobbyarkeolog Rune HøybySpenneSignetringBetlingsring gullDyreornamentikk
ROMERIKE HAR NOE SPESIELT. RAVINER! Ravinelandskapet forteller historien om nedsmeltingen av innlandsisen for 10 000 år siden. Med ulike virkemidler har Kulturminnebøndene satt fokus på elve- og ravinelandskapet rundt Vorma. Det er et særegent og gammelt kulturlandskap.
VORMADALEN Vormadalen er det gamle bygdenavnet på landskapet på begge sider av Vorma. Landskapet er kjennetegnet av et stor åpent landbrukslandskap med skogkledde åser. Vormadalen er en viktig del av kornbygda Nes. På begge sider er det garder med røtter i jernalderen. Langs elvene fins godt bevarte raviner, flere kategorisert med nasjonal verdi. Raviner er en trua naturtype. For Kulturminnebøndene startet engasjementet med en ravinesommer i 2015 med seminar, utstilling og vandring på programmet. I årene etter har Kulturminnebøndene arrangert ravinevandringer, utstillinger, kurs, foredrag, seminarer relatert til landskap og ikke minst lagd podkast om raviner. I arbeidet har Kulturminnebøndene hatt gode samarbeidspartnere.
Sjekk inn, bli kjent med Vormadalen og ta del i opplevelser og kunnskap:
Da fjøset på Husert ble ombygd til korntørke. Artikkel fra Fremtid for Fortiden, 1981, nr.4. Tema bevaring av gardsbebyggelse. Bevaring framfor nybygg.
På Huser satte Lise Kristensen i stand det gamle teglsteinsfjøset på garden. Fjøset er fra midten av 1800-tallet og har gått gjennom en spennende forvandling fra fjøs til korntørke til kulturhus. Fjøset står på sin opprinnelige plass på tunet og har sitt gamle utseende, men funksjonen er tilpasset en ny tid. Fjøset mistet sin opprinnelige funksjon da dyrene forsvant. Det ble tilpasset ny driftsform og bygget om til korntørke først på 80-tallet. Korntørka var ikke lenger i bruk da Lise i 2016 begynte å planlegge ny bruk. I dag er det gamle fjøset et veletablert selskapslokale, bl.a. bryllupslokale. Bygget er viktig del av gardsturismen på Huser. (jfr. Wonderinn).
Formidlingsprosjekt
Underveis i byggeprosessen ble fjøset brukt som praktisk eksempel slik målsatt i formålsparagrafen til Kulturminnebøndene. Flere fagseminarer ble gjennomført. Gode fagfolk på gammelt håndverk ble invitert. Deltakerne fikk møte fagfolk på feltet, høre innlegg samt befare. Gammel byggeteknikk for mur, teglstein og bæring ble brukt.
Om nytt liv i uthus
I 2013 inviterte Kulturminnebøndene til seminaret “Når muren svikter” på Huser. I 2016 var andre dag av seminaret “Fra hverdag til kulturminne” viet mur. I 2017 var tittelen på fagseminaret “Uthus i overgangsalder“. Da var tema eldre uthus med fokus på bevaring, istandsetting, nye energiløsninger og bruk. Fra 2019 kunne publikum glede seg over å delta på Kulturminnebøndenes seminarer i det istandsatte teglsteinsfjøset.
Istandsetting
Følger prosessen tett, Godal t.h.Nytt etasjeskille på gamlemåtenMange følger interessert med
I 2018 startet selve istandsettingen. Både kjellergulv og etasjeskille skulle settes istand. Etasjeskillet ble satt istand etter kulturminnefaglige retningslinjer gitt av Jon Bojer Godal, kjent som formidler av tradisjonsbåren håndverkskunnskap. Godals løsning med det store tømmergulvet som bærende element skapte stor interesse.
Seminarer var det første verktøyet som Kulturminnebøndene tok i bruk for å skape entusiasme og engasjement for kulturminner. Bla gjennom rekka av program og se innledere og hva de snakker om:
Arena for fagseminarene har vært egne gardsbruk. Befaring har ofte inngått. Veset har nyttet salen i gamle hovedbygningen. Huser har brukt det gamle stabburet og Kulturfjøset. Basis har vært egen historie. Tema har vi valgt ut fra kunnskap og debatt vi selv etterspør. Formålsparagrafen vi lagde oss, ble god rettesnor for arbeidet. Om oss
Kulturminnebøndene har ikke vært redde for å snakke om kulturminner selv om ordet kan framstå kjedelig for noen. Vi bygde nettverk, inviterte faglig sterke innledere og fikk ja! Publikumsoppslutningen har vært god. Vi har notert mål og mening med seminarene våre og satt arbeidsplan. I arbeidet har kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen og historielagets Jan Erik Horgen og Inger Hagen vært svært viktige samarbeidspartnere.
Planlegging og gjennomføring av fagseminarer. Fra venstre: Samarbeidspartner og møteleder Kristoffer Andersen, samarbeidspartnere og ordstyrere Jan Erik Horgen og Inger Hagen, registrering Eli Heiberg og Eli Mågård.
Kulturminnebøndene har funnet fram til fast mal for programoppplegg og gjennomføring av seminarer. Kulturminnerådgiver har samarbeidet i planlegging og gjennomføring. Seminarene har detaljert tidsplan, kfr. programmene. De siste årene er presentasjonsformen Pecha Kucha ofte nyttet, dvs. flere korte innlegg med 20 bilder på 20 sekunder (totalt 6.40).
Forhåndspåmelding på epost og innbetaling via Kulturminnebøndenes vippskonto. Faste ordstyrere og vertskap.
Guidede bussturer med kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen og historiker og etnolog Jan Erik Horgen
Vegalangs i buss
Midtkammerbussen er blitt et populært innslag under Vegalangs i Vormadalen. Med Midtkammerbussen har Kulturminnebøndene og samarbeidspartnerne realisert noe av tanken bak å få til en turistveg som gjør folk kjent med bygdas særpreg.
Et annet eksempel på bruk og aktivisering av kulturminner i Nes er «midtkammerbussen» som er en guidet tur til midtkammerbygninger.
Sitat hentet Riksantikvaren i Veileder til KULA.
Blitt et begrep
Usedvanlig sært, men av den grunn høyst anbefalingsverdig. På Romerike arrangerer de “Midtkammerbuss i Vormadalen”, der Jan Erik Horgen er guide til midtkammerbygningene i bygda – en bygningstype vi finner på større gårder fra midten av 1700-tallet til godt ut på 1800-tallet. Spennende kulturhistorie med en særs kunnskapsrik guide!
Kulturminnebøndene startet bussturen, en tur til utvalgte gardstun og innom enkelte gardsbygninger, under Vegalangs i 2016. Med Jan Erik Horgen som guide/foredragsholder bød Kulturminnebøndene på en reise i bygningsarv og kulturlandskap.
Nå er midtkammerbussen blitt et begrep og ettertraktet tilbud under Vegalangs. De siste årene er alle plasser på bussen blitt forhåndssolgt. Midtkammerbussen har to guider som har hånd om opplegget: historiker Jan Erik Horgen og Kristoffer Andersen, kulturminnerådgiver i Nes kommune. Begge er lokalkjente gode formidlere med stor fagkunnskap. Guidene velger seg ulike bussruter og besøkssteder for hvert år. Turene har vært mulig å gjennomføre fordi eiere velvillig har åpnet tun og bygninger for en hel busslast.
Med buss til gardstun og gardsbygninger med blikk på byggeskikk og dagens bruk
Nedom gardstun med fullastet bussHenaugIleIleÅmotRotnes søndreRolstadKlikk for å forstørre bilder og avisartikkelen
Gjennomførte bussruter
2016: Søndagstur start 12.30 Fenstad øst med start Joker i Fenstad. Omvisning Huser og Nedre Valstad. 2017: Fredag tre timer fra 17.00. Start på Vormnes i Vormsund med rute østsiden av Vorma med stopp Åvol, Farset og to Fenstad-garder. 2018: Fredag to timer fra 15.00. Start Joker Fenstad med rute Vestsiden med stopp Hofseth søndre. Hofseth nedre og Breen. 2019: Fredag to timer fra kl.17. Start Nes kirke med stopp Henaug, Tesen og Kjølstad og Nes prestegård 2020, 2021, 2022. Ingen buss-arrangement pga Korona-restriksjoner. 2023: Torsdag tre timer fra 18.00. Start Joker Fenstad oppover nordre del av Vormadalen med stopp Søndre Rolstad, Søndre Ihle og Østre Jøndal. 2024: Onsdag tre timer fra 18.00. Start Amfi Vormsund sørover mot Årnes. Stopp Åmot og Rotnes Søndre.Med buss til midtkammerbygninger under Vegalangs i Vormadalen 2016: Søndagstur start 12.30 Fenstad øst med start Joker i Fenstad. Omvisning Huser og Nedre Valstad. 2017: Fredag tre timer fra 17.00. Start på Vormnes i Vormsund med rute østsiden av Vorma med stopp Åvol, Farset og to Fenstad-garder. 2018: Fredag to timer fra 15.00. Start Joker Fenstad med rute Vestsiden med stopp Hofseth søndre. Hofseth nedre og Breen. 2019: Fredag to timer fra kl.17. Start Nes kirke med stopp Henaug, Tesen og Kjølstad og Nes prestegård 2020, 2021, 2022. Ingen buss-arrangement pga Korona-restriksjoner. 2023: Torsdag tre timer fra 18.00. Start Joker Fenstad oppover nordre del av Vormadalen med stopp Søndre Rolstad, Søndre Ihle og Østre Jøndal. 2024: Onsdag tre timer fra 18.00. Start Amfi Vormsund sørover mot Årnes. Stopp Åmot og Rotnes Søndre.
Kulturminnebøndene har gjennomført ulike prosjekt, formidlingstiltak og istandsetting for å rette oppmerksomhet på byggeskikk og bygningsvern. Samarbeidet med etnolog og historiker Jan Erik Horgen og kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen har vært avgjørende.
Inspirasjon og kunnskap
Som Kulturminnebøndene har vi blitt kjent med fagfolk, institusjoner og organisasjoner innen kulturminnevern. Viktig inspirasjon og pådriver var Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger i Akershus, nå Akershus bygningsvernsenter, en del av MiA. (Museene i Akershus). Andre inspiratorer: Fortidsminneforeningen, Bygg og Bevar og Kulturminnefondet, historielagene Raumnes Historielag og Romerike Historielag. En gjennomgang av Kulturminnebøndenes seminarprogrammer viser hvordan sentrale fagfolk og aktører har takket ja til å delta og foredra. Samlet ville programmene gitt en god og variert liste over dyktige formidlere innen kulturminnevernet.
Prinsipper for istandsetting
Vern gjennom bruk: Kulturminnet bør settes i stand for å kunne brukes i dagens samfunn, noe som sikrer videre vedlikehold.
Autentisitet og materialforståelse: Det legges stor vekt på å bevare de originale materialene og konstruksjonene.
Reparasjon før utskifting: Man skal reparere det som kan reddes, og kun bytte ut deler som er ødelagt (tilstandsbasert vedlikehold).
Tradisjonshåndverk og materialvalg: Istandsetting skal skje med teknikker og materialer som er forenlige med bygningens alder og konstruksjon.
Respekt for bygningens historie: Tiltakene skal respektere tidligere endringer som har kulturhistorisk verdi, ikke bare den opprinnelige formen
Kulturminnefondet Antikvariske prinsipper og praksis Huskelapp fra Kulturminnefondet, det statlige fondet som gir økonomisk støtte til ulike prosjekt innen kulturvern.
Poesidikt til inspirasjon og ettertanke for alle som er opptatt av gamle hus og bygningsvern “Hva er det med de gamle husene?” skrev og framførte Marget Lie Wessel på et av Kulturminnebøndenes fagseminarer. Seminaret “Fra verdiløst til verdifullt” ble arrangert våren 2022. Lie Wessel var tidligere daglig leder i Akershus bygningsvernsenter, senteret som jobber for å ivareta verneverdige bygninger. Nå sitter hun bl.a. i styret for Kulturminnefondet.
Samarbeidspartnere og kilder
Kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen Kommunes delplan: Kulturminner og kulturmiljøer 2017-2030 Akershus bygningsvernsenter og Bygg og Bevar Historiker og etnolog Jan Erik Horgen og hans bøker, artikler og foredrag. Horgen, J (2017) Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet. s.230-256. Årbok for Romerike historielag. Årbok 23. Romerike i dampens tid 1850-1900. Horgen, Jan E. (1976) Bolighus – Nes, Romerike -1860-1910. Institutt for folkelivsgransking. Unversitetet i Oslo.
Kunstner Brigitte Bo Stolpmann tok utfordringen med å skape kunst inspirert av landskapet i Vormadalen. Spill av videoen og hør henne fortelle om ravinelandskapet og de verdiene hun ser i dette gjemte og delvis glemte kulturlandskapet.
Kunstnerens tekst og stemme
På kunstnerens egen nettside kan du også lese teksten du hører på lydopptaket: Vormadalen Ravinelandskap
Anny Fremmerlid og Brigite Bo StolpmannNede i ravinelandskapet
Brigitte Stolpmann utforsket ravinelandskapet i Vormadalen med fotopparat og skapte sine unike fotomontasjer. I Ravinepoddens episode 10 , om å sanse ravinelandskapet samt tolke det, hører du Brigitte Bo Stolpmann og Anny Fremmerlid (bildet), begge opptatt av kunstformidling, fortelle hva de sanser nede i ravina.
Klikk for å forstørre kartet over midtkammerbygninger i Vormadalen.
Landskapet på begge sider av elva Vorma er preget av store gamle hovedbygninger av midtkammertype. De er fra 1800-tallet eller eldre, de er bevart og bebodd. Slike hus finnes i alle bygdene på Østlandet, men det spesielle for Vormadalen er at det er samlet og bevart så mange midtkammerbygninger i ett område. Kartet som etnolog og historiker Jan Erik Horgen har utarbeidet viser omfanget. Horgen er både fagmann og kjentmann. Han oppsummerer slik:
«Få steder fins så mange store velholdte midtkammerbygninger som her, i mange varianter og utførelser. Disse husene representerer en rik kulturarv som vi kan være stolte av og som vi bør gjøre mer kjent».
Da Vormadalen i 2021 fikk plass på Riksantikvarens liste over «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse», KULA, ble midtkammerbygningene framhevet som et av særpregene som ga Vormadalen plass på den nasjonale lista:
I Vormadalen er det mange store to-etasjes midtkammerbygninger fra 1700- og 1800-tall på gårdene. Dette er en særpreget byggeskikk i dette området, og de er oftest godt bevart. Sammen med røde enhetslåver og gamle stabbur preger de landskapet på begge sider av Vorma. Det er stor kontrast mellom de store midtkammebygningene og husmannsstuene som er bevart på blant annet Veset og Horgen.
Store tømmerbygninger
I hverdagen tenker ofte ikke folk over at de store malte og panelte gardsbygningene i landskapet på flatlandet er tømmerbygninger. Midtkammerbygningene i tømmer er mer enn hundre år gamle og i to etasjer. De fleste av dem har storgang midt på framsida av bygningen. En variant har storgang i den ene enden. Bygningene er inndelt i tre låter, der ikke bare ytterveggene, men også de tverrgående veggene mellom de tre delene er i tømmer.
Grunnplanet på bygninger av midtkammertypen. Klikkfor å forstørre skissene. Inndelt i tre låter, mange med storgang midt på, noen med storgang i enden.
Midtkammerforedrag i midtkammerbygninger
Horgen har gjennom mange arbeidet med å spre kunnskap og interesse for denne særpregede bygningstypen, både i bøker, artikler og foredrag.
I samarbeid med Kulturminnebøndene har Horgen foredratt om midtkammerbygninger under Vegalangs i Vormadalen. Foredragene har vært holdt innomhus i midtkammerbygninger, slik som på Horgen, Veset, Nedre Valstad og Rolstad. Dessuten har Horgen holdt foredrag på hjul. Da foregår formidlingen både i bussen og på utvalgte tun/bygninger, se Midtkammerbussen. De siste årene etter at Kristoffer Andersen ble ansatt som kulturminnerådgiver i Nes, har kulturminnerådgiver vært viktig samarbeidspartner i formidlingsopplegget.
Eksempler på midtkammerbygninger i Vormadalen
Fotoeksempler på midtkammerbygninger i Vormadalen som Horgen har samlet og brukt i formidlingen av bo- og byggeskikk:
Et knippe eksempler på midtkammerbygninger i Vormadalen. Klikk på bilder for å forstørre.
Etnolog og historier Jan Erik Horgen i hans bøker, artikler og foredrag. Horgen, J (2017) Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet. s.230-256. Årbok for Romerike historielag. Årbok 23. Romerike i dampens tid 1850-1900. Horgen, Jan E. (1976) Bolighus – Nes, Romerike -1860-1910. Institutt for folkelivsgransking. Unversitetet i Oslo.
RAVINEPODDEN, postkastserie om raviner. 12 episoder publisert.
Gjengen bak podden.
Gjengen bak podden
Ravinepodden er et av prosjektene som Kulturminnebøndene har gjennomført for å sette fokus på ravinedalene i Nes. I arbeidet med podkasten har redaksjonsteamet intervjuet et 30 talls bidragsytere. Lyddesigner Bernt Karsten Sannerud kom med ideen om å lage podkast om raviner. Han bidro som redaktør og stemmelegger på episode en, før Frode Werner overtok som lydprodusent fra og med episode to. Bernt Karsten Sannerud, Marius Sjøli, Marius Lien og Bejamin Hidas har bidratt med originalskrevet musikk. Nettstedet er utviklet av Ola Sundli. Podkasten er støttet av Norsk kulturråd og Viken fylkeskommune.
Kulturminnebøndene Lise og Eva sammen med Frode Werner. Frode var del av redaksjonsteamet fra 2.episode.
Lytt og få en smakebit av Ravinepodden:
lydfil 2: Om dionysiske krefter og bakkeplaneringlydfil 1: Hva skal vi med det, kan ikke bruke det, kan ikke eta det
Eneste podkast med raviner som tema
Mange ble intervjuet. Det ga et omfattende materiale av kunnskap og erfaring. Intervjuene ble redigert, krydret med musikk og fordelt i tolv episoder, hver på drøye havtimen. Samlet gir tolv episoder med fagfolk, kjentfolk og lokalfolk et bredt blikk på Vormadalens historie, byggeskikk og landskap. Marin leire, elver og evjedaler særpreger Nes. Det er første gang, redaksjonsteamet bekjent, at lyttere blir invitert til en omfattende lydreise i ravinenes rike.
12 episoder var ferdigprodusert høsten 2023. Podkasten ble presentert under fagseminaret “Landskap i bevegelse” i september.
Seminar i Kulturfjøset HuserSeminaret “Landskap i bevegelse”
Bidragsytere i podkasten
Intervjuene til podkasten ble gjennomført i perioden 2020-23. Intervju og lydopptak ble gjort under ulike forhold, inne og ute. Koronaepidemien skapte vansker. Noen intervju ble gjort digitalt på Teams. Innlogget på Ravinepodden ser du hvem som er bidragsyter i den enkelte episoden. Bidragsytere står oppført med portrettbilde og kort biografi. Alle på ønskelista takket ja til intervju! Gå inn og sjekk hvem de er.
Et knippe intervjusituasjoner:
Noen av intervjuene er også blitt video. Se og lytt
Brigitte Bo Stolpmanns fotomontasjer fra ravinedalene og elvelandskapet i Vormadalen
Samarbeid med kunstner
Ravinene i Vormadalen er blitt kunst gjennom et samarbeid med Brigitte Bo Stolpmann. Kulturminnebøndene sto bak ideen om å finne en kunstner til å tolke ravinelandskapet og bidra til å åpne folks øyne for et særegent landskap. Den Nes-baserte kunstneren tok utfordringen.
Prosjektet ble gjennomført i 2020/2021 og ble støttet av Akershus fylkeskommune. Det ble et KULA-prosjekt. Resultat ble 14 fotomontasjer. De er innkjøpt av Nes kommune, vist på utstillinger og produsert som kunstkort i gavepakninger.
Med gavepakken med kunstkort følger informasjon om kunstprosjektet:
Prosjektet “Ravinelandskap i Vormadalen”
Premisset for prosjektet var vekt på kulturhistorisk landskap, kunstnerisk frihet, fotografi eller fotocollage eller i kombinasjon. En betingelse var at motivene skulle være fra Vormadalen. Kunstneren valgte fotocollage framfor tradisjonelle landskapsbilder. Det betyr at det ligger elementer fra flere fotografier i hver av de 14 fotomontasjene.
Fotomontasjene gir ny innlevelse og opplevelse av ravinelandskapet. Det gjelder enten du er kjent eller ukjent med landskapet i Vormadalen eller raviner generelt. Du får et nytt blikk for hva som er vakkert og viktig.
Opphavsrett og bruk
Fotomontasjene ligger digitalt tilgjengelige på Kulturminnebøndenes nettsted ifølge en samarbeidsavtale mellom partene. Kunstneren har opphavsrett og eier bildene. Kulturminnebøndene, kommunen og fylkeskommunen, avdeling kulturarv, har fri bruksrett til de digitale billedfilene. Dette gjelder ikke-kommersiell bruk. Det viktige er at kunstneren krediteres og at bildene ikke nyttes kommersielt.
Bildene kan benyttes i formidling av kulturarv og til mindre trykksaker. Fotomontasjene skal være med på å synliggjøre det nasjonale registeret for KULA-områder i Akershus.
Bli med på opplevelsen! Hør kunstneren og se fotomontasjene:
Kunstfotoprosjektet ble presentert for publikum på Kulturminnebøndenes fagseminar “Vormadalen, naturlig gjemt, delvis glemt” i sept. 2021. Samme seminar ble også Ravinepodden presentert.
Kunstner klargjør utstilling på Huser gårdRavineutstilling i galleriet i Nes kulturhus
Vandreutstillingen Vormadalen
Nes kommune har kjøpt bildeserien. Bildene benyttes blant annet som vandreutstilling. “Vandreutstillingen Vormadalen” brukes i den lokale kulturelle skolesekken i Nes.
Til eksempel hadde kunstner/kulturskolelærer Sigrun Werner med seg vandreutstillingen til alle 7.trinn høsten 2025. Nes kommune skriver:
Elevene lærte om ravinelandskapet i Nes, nærmiljøet der de bor, hvordan man kan bevare naturen og dyrelivet. Samtidig fikk de innblikk hvordan kunstnere jobber med collage arbeid. Den lokale kulturelle skolesekken er viktig for å bli kjent med lokal kunst og kultur.
