Vegalangs, velkjent og godt besøkt. Klikk for å forstørre
Vegalangs er publikumsopplevelser langs landevegen der aktører innenfor et område trekker fram sine særegenheter og kvaliteter. Et aktivt gardsmiljø i Fenstad dro i gang Vegalangs i Vormadalen.
Oppstart 2015
Vegalangs i Vormadalen startet med et prosjekt i 2015. Initiativtakere var Kulturminnebøndene sammen med Anne Kristin Rolstad. De tre Hanen-medlemmene, gårdene Huser, Rolstad og Veset, skrev prosjektbeskrivelse. Forstudiet var organisert med en prosjektleder og ei styringsgruppe på tre. Kommunens representant, Jan Magne Hanstad, var prosjektleder. Styringsgruppa besto av Lise Kristensen som leder pluss Anne Kristin Rolstad og Eva Nordbye.
Prosjektet fikk midler og ble satt i gang. Forstudien gir innblikk i hva initiativtakerne ville oppnå. Les den her.
Arrangørgruppa i 2016. Klikk for å forstørre
Årlig rundt olsok
Vegalangs i Vormadalen, et kulturarrangement fra fredag til søndag rundt olsok, ble virkelighet allerede første året. Flere garder åpnet for publikum. Vegalangs i Vormadalen har siden 2015 vært gjennomført årlig. Nye aktører er kommet til. Nes kommune og Visit Romerike er medspillere. Vegalangs i Vormadalen skulle bidra til å gjøre Vegalangs til begrep. Det er oppnådd. Vegalangs er festet i folks bevissthet. Jan Magne Hanstad var viktig koordinator fra kommunens kulturetat fram til han gikk av med pensjon. Deretter overtok bibliotekets Elisabeth Stabell koordinatoroppgaven. I dag blir kommunens kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen frikjøpt til oppgaven. Delbekk Husmannsplass, Hofset Søndre og Villa Breen er blant dagens viktige aktører.
Kulturopplevelser og kulturarv
Vegalangs skal trekke fram Vormadalens særpreg og egenart og la dette være basis for nye opplevelser for besøkende. Kulturminnebøndene ble inspirert, ikke kun til å ta i bruk bygninger og landskap, men også lage opplevelser ut av egen gardshistorie . Les om:
Huser gård er et gammelt presteenkesete. I perioden 1760 til 1840 var Huser bosted for presteenker som måtte flytte fra prestegården etter mannens død.
Det var de tre presteenkene Maren Binderup, Mette Christine Monrad og Anne Rossing som i tur og orden bodde på Huser gård. Rossing, den siste presteenken, døde i 1839.
Vandrespillet om Presteenkene
Det er denne historien som har gitt stoff til vandrespillet “Presteenkene går igjen”. I vandrespillet blir publikum kjent med både gardshistorie, kirkehistorie og ravinenatur. Huser gård ligger i elvelandskapet i kort avstand fra Fenstad kirke. Hele området er hensynssone i kommunens planverk. Historien blir fortalt fra publikum møtes på kirketrappa og går inn i Fenstad kirke, bygdas eldste kirke, på stien gjennom Kjerkeravina og nede ved hovedbygningen på Huser. Slik blir vandrespillet et formidlingstiltak i tråd med Kulturminnebøndenes forsett om å formidle kulturarv i Vormadalen.
Lise på Huser utarbeidet vandrespillet sammen de tre som spilte hovedrollene i vandreteatret. Bjørg Owren spilte Anne Rossing, Kari Sundby spilte Mette Monrad og Jorun Hjorth Hovind spilte Maren Binderup. Sammen dukket de ned i tilgjengelig kildemateriale og ga karakter til hver av presteenkene.
Opplevelse under Vegalangs
Vandreteatret ble spilt under Vegalangs i Vormadalen fra 2015 til 2020 med stor publikumsoppslutning og mye oppmerksomhet.
På Veset har Eva og Søren brukt Henrik Wergeland og hans forbindelse til Albertine Tønsaker til å lage åpne publikumsarrangement og formidle gardshistorie. Albertine-historien er interessant fordi den knytter seg til kjente markante personer i hennes samtid. Samtidig forteller den en spesifikk, men typisk historie om kvinners liv på 1800-tallet.
Skuespiller Gro Ann Uthaug har flere ganger spilt sin forestilling om Camilla Collett i hovedbygningen på Veset.
Albertine og Henrik
Albertine Tønsaker giftet seg med Gulbrand Veset i 1840 og levde et langt liv som bondekone på garden i Fenstad. Albertine kom fra Eidsvoll. Hun var datter av Eidsvollhøvding og stortingsmann Lars Tønsager. Familien var omgangsvenner med Wergelandsfamilien. Albertine var godt kjent med Henrik og søsteren Camilla (gift Collett). Begge søsknene er, gjennom forfatteskap og sterkt samfunnsengasjement, ruvende skikkelser fra 1800-tallet.
Vennskapet
Camilla og Albertine var jevngamle. Henrik og Albertine var som unge forelsket i hverandre. Henrik fridde til Albertine, men den mektige faren sa nei. Han mente at Henrik ikke var i stand til å forsørge en kone. Dette var en tid da fedre bestemte hvem døtre skulle gifte seg med. Det var de rådende fornuftsekteskap Camilla Collett gjorde opprør mot da hun skrev Norges første kvinnesaksroman midt på 1850-tallet. Albertine beholdt vennskapet til Henrik. Historien forteller at han kom ridende til Veset på Veslebrunen. Henrik Wergeland forholdt seg forøvrig mye til Vormadalen.
Det er interessant å høre om Wergelandstida og båndene til Nes og Fenstad. Veset gård har formidlet historien ved å invitere til foredrag og teater.
Tre ganger, 2013, 2015 og 2018, har skuespiller Gro Ann Uthaug i Tema Teater spilt teaterforestillingen Camilla, ensom kvinne blant menn på salen på Veset for 80-talls mennesker. Tidligere kulturhussjef i Nes, Jan Magne Hanstad, har god kjennskap til denne historien. Bak Camilla – om en kvinnes liv i Vormadalen på 1800-tallet, er tittel på et av hans foredrag på Veset om temaet.
Den første Camilla-forestillingen på Veset i 2013 var del av en kulturdag med teater og konsert. Organist og komponist Odd Fossnes har satt ny musikk til Wergelands dikt Vormens og Glommens samstevne (1832). Den nye tonesettingen ble første gang framført denne dagen. Les og hør bonusmateriale fra Ravinepodden.
Fragmenter fra kilder og formidling
Albertine VesetAlbertines oppbevarte brev på UBHanstad Foredrag 2015 Hanstad Foredrag 20182013 Stor applaus til UthaugFullsatt sal 2013. Første teaterforestilling på salen på Veset gård
Vormadalen_raviner_åkerraviner_vinter_raviner_svanfossenraviner_sporetterbeverraviner_røttermedbekk_raviner_pløyd jordraviner_landskapigrøntraviner_grønn øyraviner_gammel rot i høstlandskapraviner_gammel rot i høstlandskapraviner_bekkenraviner_ dyperøtter i underskograviner_elvelandskapraviner_elva
Kunstneren har opphavsrett og eier bildene. Kulturminnebøndene, Nes kommune og Akershus fylkeskommune, avdeling kulturarv, har bruksrett til ikke-kommersiell bruk av de digitale bildefilene. Brigitte Bo Stolpmann skal krediteres når fotomontasjene brukes.
Istandsettingen av husmannsstuene på Veset ble gjennomført i årene 2014 og 2015. Prosjektet fikk faglig støtte fra Ressurssenteret for landbruksbygninger og andre fagfolk i vernemiljøet. Kulturminnefondet og Stiftelsen UNI støttet økonomisk. Viktig kilde til kunnskap om byggeskikk og bygningsarv er Jan Erik Horgen og hans bok “Bolighus- Nes, Romerike -1860-1910”.
Ole Jakob Holt og Tove Elise IhlerSimen Bjørgen, Else Rønnevik, Jon Brænne
Skomakerstua 1850, toromshus, før- og nåbilder
Forfallsestetikk. Å omskape forfall til kunst
Brigitte Bo Stolpmanns fotomontasjeElementer fra Skomakerstua
Kulturminnebøndene satte seg i 2013 fore å skape engasjement og entusiasme for bygningsvern. Et av virkemidlene var å vise praktiske eksempler. Hver av gardene gjennomførte de neste årene istandsettingsprosjekt. Publikum ble invitert til å følge prosjektene for å få inspirasjon og kunnskap. Kunnskapsdeling skjedde gjennom seminarer med fagfolk, befaringer, foredrag, søknader, fokus på antikvariske prinsipper og mediaoppslag.
Invitere Formidle
Kulturminnebøndene gjenopplivet gamle hus i fullt “flomlys”. Lise på Huser forvandlet det gamle teglfjøset til kulturfjøs. På Veset reddet Eva og Søren to gamle husmannsstuer. Prosjektene ble støttet av Kulturminnefondet. Inspirasjonskilden var det nylig etablerte Ressurssenter for eldre landbruksbygninger, i dag Akershus bygningsvernsenter.
Små gamle hus istandsatt etter antikvariske prinsipper
Skomakerstua toromsVesethaugen ettromsKlikk på bildene for å forstørre
Viktig å bevare, oppmuntret vernemyndightene da de så de to falleferdige husmannsstuene som fortsatt sto i skogen på Veset. Slik startet prosessen med å istandsette de to små tømmerstuene. Begge de bevarte stuene ligger på sine opprinnelige plasser i et skogsområde nær gårdstunet. De to gamle husene ligger et steinkast fra hverandre og danner et lite husmannsmiljø. Sammen gir de et innblikk i hvordan store deler av Norges befolkning levde på 1800-tallet.
Dokumentasjon og formidling – ulike virkemidler
To av Kulturminnebøndenes seminarer ble viktige for å skape oppmerksomhet rundt bygningsarv og gamle tømmerstuer. Seminarene ble møteplass for fagfolk og verne- og historieinteresserte som så verdien i å bevare også de mer unnselige husa. Husmannskultur og bygningsarv 2014 Fra hverdag til kulturminne 2016
Det årlige kulturarrangementet Vegalangs i Vormadalen har gitt anledning til å invitere til ulike foredrag og omvisninger.
Først foredrag inne på salenSå på veg til husmannsstueneVesethaugenBarndomsminner fra stueneSang og musikk på trappa
Husmannsstuene er et av de utvalgte kulturminnene i Vormadalen som ble skiltet sommeren 2020.
Skilting av kulturminner i VormadalenHistoriker Jan Erik Horgen og kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen
Videodokumentasjon av livet i husmannsstuene
Kortfilm om husmannsstueneFilmen vises på forespørsel
Husmannsstuene var i september 2022 areana for den nyskrevne uteforestillingen Fløttardag, en husmannshistorie i regi kulturetaten i Nes, skrevet og regisert av Jan Magne Hanstad. Oppsetningen ble spilt på tunet rundt Skomakerstua. Begge forestillinger var utsolgt. Historien underbygges av musikk og sang i ulike genre, fra rock og opera til visesang og country. Rollene bekles av profesjonelle og amatører, barn, ungdom og voksne. Skomakerstua er et to-romshus med kjøkken og kammers fra omkring 1850 og passer slik inn i forestillingen som handler om en husmannsfamilie på 1870-tallet.
I blomsterengaBlomsterjaktMat for insekterStopp på ravinevandring
I ravinelandskapet på Veset ligger ei gammel rik blomstereng som vi kaller Fleskebakken. Det var dit unger gikk for å plukke blåveis og marianøkkelblom i tidligere tider da unger var opptatt av sånt. Kulturminnebøndene har formidlet naturverdiene og det biologiske mangfoldet i blomsterenga ved å invitere til vandring og kurs i ljåslått.
Blomster og insekter
På Kulturminnebøndenes ravinevandringer er Fleskebakken fast stopp for å oppleve sammenhengen mellom villblomster og ville pollinerende insekter. Blomsterenga på Veset har i dag status som slåttemark, en utvalgt naturtype vernet etter naturmangfoldloven. Mangfoldet av blomsterarter og mangfoldet av insektarter avhenger av hverandre. Blir slåttemarkene borte, blir en lang rekke arter betydelig mer sjeldne eller helt utryddet. Se nyttig infohefte fra Naturvernforbundet i Nes og bli kjent med livet i blomsterenger. Heftet fins også trykket form og kan kjøpes for 60 kroner på Nes bibliotek, gjennom Naturvernforbundet i Nes eller Veset gård.
Fra blomstereng til slåttemark
I de første naturkartleggingene (Siste Sjanse-rapport) ble den ni mål store enga registrert som naturbeitemark. Kulturminnebøndenes voksende engasjement for kulturlandskapet førte til at både Huser og Veset fikk utarbeidet skjøtselsplan for eiendommene. For Veset ble skjøtselsplanen starten på årlig skjøtsel og slått i enga. I Nes kommunes ravinekartlegging i 2016 ble informasjonen om ravinekomplekset Veset V oppdatert. Ny skjøtselsplan for Fleskebakken kom i 2018, på oppdrag fra Statsforvalter, utarbeidet av Ulrika Janson i Biofokus. Samme år ble Fleskebakken oppgradert til slåttemark (A-verdi), med status CR, kritisk trua på rødlista for naturtyper.
Slåttedugnad i Fleskebakken 2019Slåttedugnad i Fleskebakken 2024
Slåttedugnad
Slåttedugnader holder slåttemarka på Veset i hevd. Biolog Kåre Homble har ledet slåttearbeidet i Fleskebakken siden skjøtsel startet i 2016. Den årlige ljåslåtten kom i gang i regi Naturvernforbundet i Akershus, ble overtatt av Siri Khalsa i Monark, deretter har kulturminnebøndene Eva og Søren stått ansvarlige. Dugnadsarbeidet får en viss økonomisk støtte gjennom Statsforvalterens tilskuddsordning til truede naturtyper. Skjøtsel innebærer ryddig av uønskede arter og ljåslått om høsten. Årlig rapport til Statsforvalter gir et innblikk i hvordan ljåslått og slåttedugnaden har blitt drevet fra 2016. Her fra 2025:
Å slå med ljå er gammel kunst som er ukjent for mange i dag. Skal vi holde i hevd det biologiske mangfoldet i gamle blomsterenger, er ljåen ofte eneste aktuelle redskap. Kulturminnebøndene har arrangert tre kurs på Veset og ser behov for flere kurs på Romerike for å øke folks interesse for å bruke ljå både på egen eiendom og på dugnad. Bare i Nes, som på Nestangen og Hvamshaugen, er slått satt i gang for å tilbakeføre gjengrodd landskap til blomstereng. I podkasten Ravinepodden har Kulturminnebøndene intervjuet Mats Rosengren, den svenske slåtteguruen alias LieMats. LieMats har holdt flere slåttekurs i Norge. I podkasten snakker han ikke bare om den biologiske gevinsten ved ljåslått, men også om selve gleden ved å slå. Ren meditasjon, hevder han. Sjekk Ravinepodden, episode 5 og bli inspirert til å slå med ljå.
Bildeglimt fra Kulturminnebøndenes slåttekurs:
Å slå et slag for ljåen – kursSlåttekurs 2020Slåttekurs 2020Slåttekurs 2022Raumnes-reportasje
Til podkast-episoden med slåtteguru Mats Rosengren lagde fiolininst og komponist Hege Rimestad feleslåtten Fembøringen. Her spiller Rimestad i Nedre Eiker i 2018. Se proffe slåttefolk fra Transylvania og felespilleren.
Kilder
For å få interesse og oppmerksomhet rundt slåtteng og slått bidro kulturminnerådgiver Kristoffer Andersen til flere avisreportasjoner i Raumnes sommeren 2024. Kulturminnerådgiveren har satt i gang årlig slått på Nestangen slik at Nes kirkeruiner igjen blir omgitt av frodig blomstereng. Den første reportasjen i sommerserien var fra Fleskebakken. Raumnes 15 .juni 2024, s.16-17
Kulturminnebøndenes formidling av ravinelandskapet begynte som en ensom kamp. I et forslag fra 2015 til kommunal arealplan i Nes kommune skulle enda en ravinedal rundt Esval Miljøpark ofres til deponiområde (A1 i planverket). Få reagerte, få hadde vært der og få visste hva som befant seg nede i ravinedalene. Ravinene ble i dagligtale omtalt som dalsøkk og evjer. Ravine var et lite brukt navn. Stillheten i ravinen, en artikkel i nettmagasinet Harvest, ga utrykk for frustrasjonen vår.
Stillheten i ravinenGammelskog
Motstemmer
2015 ble starten på Kulturminnebøndenes engasjement for ravinelandskapet. Det året inviterte Kulturminnebøndene til ravineseminar, ravinevandringer, foredrag og utstilling. Se Ravinesommeren oppsummert. Utstillingen “De glemte dalene” viste foto av Birger Areklett og Morten B. Stensaker. Stensaker ble en viktig talsmann for ravinelandskapet med avisartikler og foredrag. Se Det er viktig å ta vare på ravinedalene våre Raumnes mai 2015, en av Stensakers mange artikler om emnet. Stensaker hører du i Ravinepoddens episode 7
Presset ble stort, politiske partier engasjerte seg, deponiplanen ble trukket.
Bli med ned i dalene
Kulturminnebøndene har gjennom årene brukt ulike virkemidler for å gjøre ravinelandskapet kjent og anerkjent. Publikum er invitert ned i ravinedalene, gjennom fysisk vandring, lyd og bilder.
Kulturminnebøndene gikk opp rute der det var mulig å ta seg fram i det gjengrodde landskapet og begynte å invitere til guidede vandringer med biolog. De første årene gikk turen fra Veset gård nedover ravinedalen Veset V til Vorma og deretter oppover langs Vorma til Huser gård. Veset V er et ravinekompleks, ravinedal med sidearmer. Hovedravina starter nord for gardsbebyggelsen på Veset, og går 1,9 kilometer ned til Vorma. Under og etter koronapandemien har vandringen fra Veset vært rundtur ned Vesetravina og opp igjen via Hol gård. Begge turopplegg inkluderer A-ravine, slåttemark, gammelskog, varmekjære trær og elvelandskap. Årlige vandringer har vært arrangert rundt Villblomstenes dag i juni. På den tiden av året er naturen på sitt grønneste og mest fargerike. Biolog Kåre Homble er guide
På seminaret Insektenes matfat i 2018 deltok Romerikes Blad. Andre del av seminardagen var ravinetur Veset- Huser. Vandring i Romerikes jungel rapporterte journalist Hallgeir Skjelstad. Deltakere på ravinevandringer som journalist og naturkjenner Hallgeir Skjelstad, forojournalist Morten Stensaker og forfatter Sverre Solberg kan du høre i 6. og 7. episode av podkasten Ravinepodden. Der hører du også biolog og guide Kåre Homble. Solberg utga i 2019 boka Ravinene Østlandets jungel der Veset og Kulturminnebøndenes innsats har eget kapittel.
Vandreteater
På Huser gård har mange opplevd ravinedalen Kjerkeravina gjennom vandreteater. Publikum har møtt både presteenker og alver der nede. Lise Kristensen utviklet vandreteateret Presteenkene. Presteenkespillet er framført på Huser under årlige Vegalangs i Vormalangs. Det startet ved Fenstad kirke og fulgte ravina ned til Huser. Grøss og magi, amatørteater i Nes, følger samme ruta når de spiller forestillingen Trollpinnen på Huser. Slik blir også barn introdusert for ravinelandskapet. Trollpinnen spilles igjen på Huser i 2026.
Ravinelandskapet har vært ansett som utilgjengelig og ubrukelig. At mange ikke bare hører om raviner, men selv blir med på tur, blir en øyeåpner for naturverdiene som ravinene skjuler.
Bildeglimt fra ravinevandringer
Stopp i slåttemarkaArtene i ei blomsterengRavinekomplekset Veset VGammelskogBiologen guiderRast ved VormaVorma mot HuserSkogsbad i KjerkeravinaEventyr med Grøss og MagiAlvene danser i KjerkeravinaKlipp fra Vegard Gundersens foredrag om friluftsliv og naturopplevelse i raviner
Vegard Gundersen, seniorforsker ved NINA, snakker om ungers lek og voksnes friluftsvaner. Han framholder at ravinene fortjener større rolle i folks friluftsliv. Du hører ham i Ravinepoddens episode 9
Ravinedalene i Nes har fått bedret sin status. De er kartlagt. Ravinelandskapet rundt Vorma har fått status som nasjonalt viktig (KULA 2021). Ett område er blitt naturreservat. Veset og Holter naturreservat ble vernet i 2025 .
Ravinene på Romerike er unike, både nasjonalt og internasjonalt. Naturtypen leirravine fins her på Østlandet og i Trøndelag. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på dette landskapet, en landskapsform som ble dannet da isen trakk seg tilbake for mer enn 10 000 år siden og fins svært få andre steder i verden.
Leirravine er bratte v-formede daler, dannet av rennende vann som graver i marin leire. Naturtypen er rødlistet og vurdert som sårbar (VU) av Artsdatabanken.
Da isen trakk seg tilbake. Ravinene oppstårKlikk på bildene for å forstørre
I Nes har BioFokus i to omganger kartlagt og verdsatt ravinedaler på oppdrag fra kommunen.
Klikk på kartet for å forstørre
Den første ravinekartleggingen kom i 2016 (BioFokus-rapport 2016-19). Målet var å kartlegge alle ravinesystemene av en viss størrelse i kommunen på grunnlag av et oversiktskart over ravinesystemene langs Vorma og Glomma.
Det ble ikke satt av nok ressurser i første omgang, men bevilget ytterligere midler i 2017. De resterende ravinesystemene i kommunen ble kartlagt i løpet av høsten 2017. (BioFokus-rapport 2018-11).
Verdisetting
Ravinedalene blir kategorisert som svært viktige/nasjonalt viktige (A), viktige/regionalt viktige (B) og lokalt viktige (C) ut fra «verdisettingskriterier for ravinedaler» (Gaarder m.fl. 2012). Ravinedaler som ble kartlagt med A-verdi i ravinekartleggingene, er foreslått lagt inn med hensynssone i nytt planverk.
Risiko for kvikkleireskred i det gamle ravinelandskapet trenger oppmerksomhet og aktsomhet. Det har gått store skred både historisk og i nåtid. Tyngde, flom og andre endringer kan være utløsende. Se historisk skredkart samt dagens kart over naturfarer på Romerike (ill. Anne Marte Aure)
Naturfarer på RomerikeDet gamle kartet viser omfanget av leirskredet ved Thesifallet i Vorma i 1795Klikk på kartene for å forstørre
Tilbake i 2023 arrangerte Anne Kari Aure utstilling og diskusjon om naturfarer på Romerike i Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm som del av masteroppgave i arkitektur. Arrangementet Ropet fra ravinen hadde undertittel Risikovurderingfor flom, forurensning og kvikkeleireskred i det gamle ravinelandskapet på Romerike. Les artikkel om Aure og hennes rop om fare.
Bakkeplanering
Kulturminnebøndene har i årene etter ravineseminaret arrangert flere seminarer rundt ravinelandskapet. Seminaret Landskap i bevegelse ble gjennomført høsten 2023 med fokus på trusler mot Romerikslandskapet. Blant temaene var den store bakkeplaneringsperioden som endret store deler av Romerikslandskapet. Tidligere herredsagronom Anne Siri Brandrud holdt innlegget. Du hører henne i 4. episode av Ravinepodden.
Landskapsbilde fra Nannestad før perioden med bakkeplanering på Romerike på 1970-tallet.
Som bonusmateriale på Ravinepodden ligger utdypende kunnskap om den omfattende bakkeplaneringen som fant sted i Norge på 1970/80-tallet.
ElvelandskapetTrykk for å forstørre kartet som viser KULA-området Vormadalen
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)
Riksantikvaren utarbeider et nasjonalt register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). I 2021 ble registeret for Akershus vedtatt. To av de16 utvalgte landskapene med KULA-status i Akershus, ligger i Nes. Det ene er Nestangen med Nes kirkeruiner, området der elvene Glomma og Vorma møtes. Det andre er Vormadalen, ravinelandskapet på begge sider av elva Vorma.
LANDSKAPSKARAKTER Vorma er hovedstrukturen i landskapet, der den flyter gjennom en vid elveslette med bratte raviner langs elva i et jordbrukslandskap med lang bosettingshistorie. Oppover hele Vormadalen repeteres et mønster med gårder og tett bevokste raviner. På begge siderav elva finnes godt bevarte gårdstun med store midt-kammerbygninger, røde enhetslåver og gamle stabbur. Kontrasten mellom store gårdstun omkranset av vide jordbruksarealer og små husmannsplasser i skogkanten er noen steder fortsatt tydelig. Midt i Vormadalen ligger Fenstadkirke med kirkegård fra middelalderen. Ved Svanfossen vokste det fram et lite bygdesenter i Fenstad etter at det ble bygget dam,bro og sluser i fossen.
Kulturminnebøndene har intervjuet riksantikvar Hanna Geiran. Hun er med i episode 11 av Ravinepodden. Episoden har tittel KULA, kort fortalt. Intervjuet med Geiran er også brukt i en video om Vormadalen. Der hører du henne begrunne hvorfor Vormadalen kom med i det nasjonale registeret. Se videoen her Åland en del av Vormadalen.
Formidling
KULA-rapporten understreker viktigheten av formidling av landskapsverdier og viser til den formidlingsjobben som er gjort i Vormadalen.
Klikk for å forstørre utklippet fra KULA-rapporten
Kunstprosjektet, seminarer, Midtkammerbussen og KULA-bussen er eksempler på lokale tiltak for å øke forståelsen og interessen for det kulturhistoriske landskapet og det nasjonale registeret. KULA-bussen kjørte sin første tur under Vegalangs i Vormadalen 2025.
RavinevandringFotomontasje KunstprosjektVormadalen, naturlig gjemt, delvis glemt
